Tekniske detaljer

Den oppmerksomme leser har sikkert allerede notert seg at bloggen er hostet på Blogger, mens bildene ligger på Flickr. Dessverre støtter ikke Flickr opplasting via FTP, noe som satte en del begrensninger i valget av blogverktøy. Siden vi skulle være på reise, med tidvis dårlig tilgang til nett, var jeg avhengig av å finne et verktøy med god støtte for offline blogging. Valget falt til slutt på Zoundry Raven, som var det eneste verktøyet jeg fant som tilfredsstilte mine krav til offline-støtte. (Andre verktøy som ble testet og vurdert var: Flock, ScribeFire, Windows Live Writer og Qumana. Ingen av disse hadde god nok støtte for opplasting til Flickr, så valget ble til slutt enkelt.) Med Raven kan man skrive postingen ferdig, sette inn bilder, og lagre til disk - og så laste opp både posting og bilder i én operasjon når man omsider har nettilgang.

(To artikler om offline-blogging: PragmaTech Zone Offline Post Editors - Blog Clients The Final Showdown og Best Offline Blog Editors And Web Publishing Tools - Mini-Guide - Robin Good's Latest News)

Jeg satte opp en bit.ly-konto, og opprettet en twitterfeed mot min twitter-konto, slik at de som følger meg på twitter får varsel om nye meldinger på bloggen. Dette var lett å sette opp, og fungerte utmerket.

Kina har internett-sensur, kjent bl.a. som "The Great Firewall of China", og både Blogger og Flickr er blant tjenestene som stoppes av sensuren. Vi brukte Tor (med Privoxy/Vidalia) for å komme oss gjennom. Når denne løsningen først var satt opp, var det relativt enkelt i bruk, men alt gikk i sneglefart. Å laste opp mer enn ett eller to bilder pr posting var helt uaktuelt. Av og til krasjet opplastingen underveis, og enkelte postinger tok flere timer å få ut på nettet. En stabil og rask proxy utenfor Kina hadde nok vært en bedre løsning, men vi hadde ingen proxy tilgjengelig. Fordelen med Tor-løsningen var selvsagt at vi ikke var avhengig av at en ekstern proxy var oppe.

Før turen kjøpte vi oss en PackardBell Dot netbook, og denne fungerte helt glimrende. Liten og hendig - og billig var den også. Vi hadde for sikkerhets skyld med både ekstern mus og eksternt tastatur i bagasjen, men tastaturet ble aldri tatt frem, det innebygde tastaturet var mer enn godt nok (selv om det føles litt "trangt" i starten). Ekstern mus var derimot praktisk til tider. Det eneste problemet vi hadde med vår Dot, var at enkelte programmer ikke fungerer på så liten skjerm, blant annet nektet Canons bildebehandlingsprogram å starte (og en del andre programmer og nettsteder var tungvinte på grunn av at designet var tilpasset større skjerm).

10 ting jeg har lært om Kina og kinesere

1. Kina er stort. Veldig stort.


2. Kina er ikke kommunistisk. De kaller det de driver med for en sosialistisk markedsøkonomi med kinesisk perspektiv eller noe i den retningen, men det er den råeste og mest uhemmede kapitalismen jeg noensinne har sett. Og kinesere med utdanning synes europeere er fryktelig sosialistiske av seg.


3. Det er himla mange kinesere. Og på tross av ettbarnspolitikken blir det stadig fler. De fleste er bønder, men de flytter inn mot byene. I løpet av de neste 20 årene vil mange hundre millioner (kanskje så mange som 900 000 000) bønder bli overflødige og blir tilgjengelige som billig (type et par dollar om dagen) arbeidskraft. Her er det fortsatt ekstrem vekst i vente. Som et apropos; Kina har verdens største middelklasse.


4. Kinesere eier ikke dannelse og moral. Det finnes mye protokoll, men jeg greier ikke å spore noen evne til å gjøre ting fordi det er "riktig" eller fordi det lønner seg for alle. Kø? Neppe.


5. Kinesere røyker og bråker overalt. Igjen, uten hensyn til omverdenen. De har visst blitt flinkere til å la være å spytte, men harkingen er en sjokkerende opplevelse.


6. Kinesere er ikke opptatt av vestlige verdier, og menneskerettigheter fnyser de av. Det virker som de bekjenner seg til en eller annen sær form for egoistisk kollektivisme. Veldig rare greier.


7. Man kan få til alt i Kina, gitt at man har nok penger. I Shanghai spretter det opp skyskrapere i et tempo som gjør at et postkort av byens skyline har kortere holdbarhet enn melk. Tine-melk. I solsteik.


8. Kina er verdens største kopimaskin. De kopierer til og med sine egne brands. Det er stor forskjell på Tsing Tao (nam!) og Qing Tao (ugh!)... selv om det står Tsing Tao på kartongen på begge.


9. Kinesere lytter ikke. Eksempel: "Do you want separate bills?" "No, I will settle the complete amount.". Hvorpå man får to regninger.


10. På tross av alt dette... Kina er definitivt verdt å reise tilbake til. Det går absolutt an å ha det moro her, og det å forstå kulturen (og å gjøre seg forstått i den) er en gåte som krever mer arbeid for å løses.

Siste dag i Kina

Så var det slutt. I dag var siste dag i Kina, og vi brukte store deler av dagen på å rote rundt i butikker. Delvis for å finne et pent Mah Jong-sett til Hege, og delvis fordi vi ikke hadde noe bedre å gjøre. Vi endte opp med å kjøpe ett der vi visste på forhånd at de hadde pene og rimelige sett, samtidig kjøpte vi en ekstra koffert.

Problemet var bare at vi greide å glemme kofferten i en taxi... så da var det tilbake og kjøpe det samme på nytt. Dobbelt pris... men fortsatt ikke avskrekkende.

I morgen setter vi oss på flyet hjem, overmette av inntrykk, og klare for å dra tilbake på jobb. Fem uker ferie er mye, og nå gleder vi oss til å komme hjem til enkle Norge, hvor folk tenker litt mer som vi gjør, og kanskje til og med hører etter når vi snakker til dem... Kina er et fascinerende land, men enkelte ting har vi ikke helt greid å venne oss til. Vi skriver mer om det på vei hjem.

Sterk skandinavisk innsats under FISM

Premiutdeling gikk bedre for de nordiske landene enn vi hadde våget å håpe på. Samtlige av de tre aktene Sverige stilte med fikk pallplassering! Danske Cheffmagic og finske Nivala kom også på pallen.

I komisk magi ble det ikke delt ut 1. premie, kun 2. premie og 3. premie. Danske Cheffmagic fikk 3. plass, mens svenske Brynolf & Ljung fikk 2. plass.

Finske Kristian Nivala 2. plass i kortmagi.

Svenske Johan Ståhl fikk delt 3. plass (sammen med australske Simon Coronel) i mikromagi.

Svenske Charlie Caper fikk 2. plass i salongmagi.

Ellers synes jeg det var hyggelig å se at flere andre akter jeg likte godt ble premiert: koreanske Charming Choi fikk prisen for mest originale akt for sitt undervanns-begerspill, kanadiske Shawn Farquhar fikk 1. plass i kortmagi for sin "Shape of my heart"-akt, franske Olmac fikk 3. plass i kortmagi, østerriske Siebensinn finn 3. plass i generell magi, og argentiske Latko fikk 3. plass i salongmagi. Personlig synes jeg ikke engelske Marc Oberon fortjente å vinne 1. plass i salongmagi, men dommerne var åpenbart av en annen oppfatning. Fullstendig oversikt over vinnere finnes sikkert på de ofisielle FISM-sidene.

Scene, seminar, nordisk mottagelse, bankett

Scene

Jeg så bare noen få scene-akter idag, og har igrunnen bare lyst til å nevne den siste. Tyske "Lord of Darkness (Comedy Magic)" gikk over tiden. Dette er den andre akten jeg ser som går over tiden mens tryllekunstneren har bind for øynene. Det er jo ikke så lett å se det gule ett-minutt-igjen-lyset med bind for øynene... Kanskje en idé å ikke ha bind for øynene på slutten av en konkurranse-akt?

Seminar

Siden jeg ikke tryller veldig aktivt, er ikke det å lære triks så viktig for meg, så jeg er ikke så ivrig til å stille opp på seminarer. Men Shoot Ogawas seminar inneholdt som forventet mye bra trylling - så det var verdt å se uansett.

Nordisk mottagelse

En veldig hyggelig tradisjon på FISM - alle nordiske deltagere samles til sosialt samvær.

Bankett

Under banketten ble det kunngjort at neste FISM blir i Blackpool i England i 2015. Blackpool har lang tradisjon med å holde tryllekongresser, så FISM 2015 blir sikkert en bra kongress.

Hvordan kan det forresten kalles "Social Banquet" når musikken er så høy at man må skrike for at sidemannen skal høre hva man sier? Det var så plagsom høy lyd at vi ikke orket å bli sittende i støyen for å se showet - vi tok en taxi til byen, og fant en hyggelig bar hvor vi tryllet for "legfolk".

Scene, close-up, scene-show

Scene-konkurranse

Idag så jeg bare én av aktene i scene-konkurransen, nemlig svenske Brynolf & Ljung. De hadde en morsom akt, med blant annet fremtrylling av bowlingkule, og høstet god respons hos publikum.

Close-up-konkurranse

Dagens close-up-konkurranse inneholdt mange bra akter. Finske Kristian Nivala har en poetisk kort-rutine til pianospill (som var like bra som sist jeg så den), svenske Johan Ståhl imponerte med en minimalistisk begerspill-rutine, og kanadiske Shawn Farquhar gjorde sin vakre "Shape of my heart"-rutine (synkronisert til Stings låt).

Scene-show

Kveldens scene-show var veldig bra. De som vil huskes best for min del er franske Omar Pasha med sin fabelaktige black-art, portugisiske David Sousa og argentinske Merok med elegant og imponerende manipulasjon, og kinesiske Shi Lei og Jiao Jiandong for sine skyggebilder.

Scene, seminar, close-up, close-up-show

Scene-konkurranse

Jeg så bare de første seks aktene i dagens scene-konkurranse, for jeg ville også få med meg seminaret til Victor Voitko. Første akt var med kinesiske Wang Qimo, og er kanskje det dårligste jeg noen gang har sett i en tryllekonkurranse. Likevel ble ikke akten hans stanset - han fikk fullføre akten sin.

Nestemann ut var en tyskeren Siebensinn, som hadde en akt jeg likte ganske godt - han fortalte en historie, og illustrerte med bizarre magic. Deretter kom en lett masete komisk russisk akt, og så var det klart for vår egen Trond Hagen.Trond hadde åpenbart problemer med lommene sine - han fomlet og strevde, og etter kort tid kom det røde lyset på. Selvsagt leit å bli diskvalifisert, men jeg er enig med dommerne i den avgjørelsen. Jeg synes bare det var rart at ikke kineseren også fikk det røde lyset.

Deretter var det en intetsigende blomsterproduksjon og en helt grei (men nokså standard) mentalisme-akt, og så bestemte jeg meg for heller å gå på seminaret til Victor Voitko.

Seminar

Victor Voitko er verdenskjent for sin effekt med svevende ringer som lenker seg sammen, og jeg tenkte at det kunne være interessant å lære litt om sveveeffekter fra denne mannen. Jeg ble mektig skuffet. Riktignok åpnet han seminaret sitt med å vise effekten med de svevende ringene (som jeg forøvrig har sett før), og snakket ca fem minutter om hva slags belysning som egner seg best for effekter som bruker usynlig tråd - men så gikk mannen over til å gjøre mynttriks.

Altså: her har vi en verdenskjent scenemagiker, og hva bruker han tiden vår på? Close-up... Litt rart, egentlig? ...og ikke bare det! Han kunne ikke engang disse mynttriksene godt nok, det var åpenbart at han rett og slett ikke hadde øvd nok på dem, og han måtte stadig få hjelp fra en assistent som viste ham hvordan det skulle gjøres... Og de mynttriksene han viste var alle til salgs fra samme produsent. Hmm? Jeg gikk!

Close-up-konkurranse

Idag var det mye bra i close-up. Det hele startet sterkt, med Charming Choi fra Korea, som startet med en forblausende forutsigelsesakt, og deretter gikk over til å gjøre begerspillet under vann i et akvarium. Cups & bubbles! Fantastisk morsomt, og en veldig sjarmerende fyr.

Det var en hel del flere gode akter (og selvsagt noen dårlige innimellom) - for mange til å nevne alle. Men jeg må trekke frem én akt, som er den beste konkurranseakten jeg har sett hittil i FISM.

Svenske Charlie Caper gjorde en fenomenal begerspillrutine (det var mye annet som foregikk i akten hans, men det var i hovedsak begerspill). En klar finalekandidat!

Close-up-show

Kveldens close-up-show ble en stor skuffelse. Enkelte av artistene var rett og slett ikke gode nok (jeg kan for eksempel ikke fordra Henry Evans), og enkelte av aktene egnet seg ikke for et publikum på 2500. Men det verste synes jeg var at Shoot Ogawas akt ble ødelagt av en fullstendig stupid kameramann. En ting er at man kanskje ikke skjønner så mye engelsk, men hvis man i det minste følger med på akten, burde man kanskje klare å ha det som foregår innenfor billedrammen? Eneste lyspunktet i kveldens show var avslutningsakten, hvor Rick Merrill beviste at seieren i FISM 2006 var velfortjent.

Scene, close-up, show

Scene-konkurransen

Jeg prioriterte morgen-yoga og lang frokost idag, så jeg så bare siste halvdel av dagens scene-konkurranse. Etter min mening var det en akt som skilte seg ut blant de jeg så; kineseren Zhang Chao startet ut kledd i hvitt som gammel kinesisk vismann, for så å ha et fabelaktig klesskift til mørk kinesisk dress. Pengeproduksjon har man jo sett før, men dette var elegant utført.

Close-up-konkurransen

.

Vi nordmenn var selvsagt ekstra spente foran dagens utøver nummer 7, nemlig vår egne Rune Carlsen. Han representerte Norsk Magisk Cirkel på en utmerket måte. Blant mer eller mindre heseblesende akter av variabel kvalitet var Runes akt behagelig langsom og poetisk. Jeg synes det var modig av Rune å satse på en stum akt, og det fungerte glimrende at han snakket til sin utvalgte publikummer (uten at vi i salen hørte hva som ble sagt) - en smart løsning! Noen av de som satt rundt meg i salen kommenterte at de syntes akten manglet et avsluttende klimaks, men at den ellers var vakker.

Ellers må jeg nevne den akten jeg personlig syntes var dagens beste i close-up, nemlig sjarmtrollet Shohei Komoriya. I tillegg til en rar variant av begerspillet, hadde også han et klesskift underveis - fra mørk dress til fullt baseball-utstyr.

Sceneshow

Mac King var underholdende som konfransier, og det var mange bra trylleakter. Fujiyama Shintaro sprutet vann, Double Fantasy skiftet klær ustanselig, Eun Gyeol Lee og Pilou sprutet kort og andre småting i alle retninger og Jorgos slapp en djinn ut av flasken. Akrobaten Yang Gang klatret opp på et tårn av stoler. Men det jeg vil huske best fra dette showet var avslutningsnummeret. Aldri har jeg sett en så fenomenal sveve-akt (Copperfield go home!). Peter Marvey bokstavelig talt fløt omkring i scenerommet som om tyngdekraften skulle være opphevet.

Åpningsseremoni og velkomstbankett

FISM begynte som vanlig med en rekke åpningstaler. Eric Eswin, president i den internasjonale FISM-juryen, imponerte stort med å holde sin tale på hele fem språk; fransk, tysk, spansk, engelsk og kinesisk!

Åpningsshowet besto av dansing, trylling og akrobatikk. Danseaktene var ulike folkedanser, og var fargerike og flotte å se på. Akrobatikken var noe av det beste jeg har sett noen sinne. Mens tryllingen, utført av fire kvinnelige kinesiske tryllekunstnere, besto av endeløse produksjoner av kort, papirblomster, vifter og vann - og kan vel best forbigås i pinlig taushet. Flau trylling, altså, men ellers et bra show.

Banketten etterpå var helt grei - og også her var det underholdning, med slitsom musikk, kjedelig dans, men igjen med fantastisk akrobatikk.

Parkliv rundt himmelens tempel

Vi hadde én severdighet igjen etter vår første uke i Beijing, nemlig hvordan Beijing-boerne bruker parkene sine om morgenen. Så, i dag var det tidlig opp (kan jeg aldri få sove ut på denne ferien?) og til parken rundt Himmelens Tempel. Her samler folk seg for å gjøre alt de ikke kan gjøre i sine egne trange hjem, som å gjøre Tai Qi, danse, spille, synge, jogge, snakke med trær, spille hva-det-nå-heter-hvor-de-sparker-rundt-på-en-fjær eller andre ting de har lyst til. Litt som Frognerparken på steroider.

Akkurat dette med aksept for at man lever ut større deler av livet sitt i offentlighet er noe vi har blitt fascinert av. Kineserne har et annet forhold til hva som er privat sfære enn oss... på godt og vondt. I dette tilfelle på godt.

Ellers har vi fått registrert oss og er klare for en uke med tryllenerding.

Tilbake til Beijing

Transportetappe:

• Halvannen time med tog fra Hangzhou til Shanghai


• En halv time med metro fra den ene togstasjonen i Shanghai til den andre


• Nesten ti timer med tog fra Shanghai til Beijing


• Halvannen time på vei ut av parkeringshuset ved stasjonsbygningen i Beijing!
  
  
  (Litt kø må man regne med?)

...og ja, resepsjonen i CNCC ser mye bedre ut nå enn for tre uker siden:

West Lake

På vestsiden av Hangzhou ligger sjøen West Lake, og hele veien rundt sjøen går det en hyggelig turvei, ca halvannen mil lang. Idag var det overskyet, og dermed ikke fullt så varmt som når solen steker, men varmt nok til at man blir klissete av svette likevel.

Vi hadde ikke noe spesielt fore idag, og tok derfor turen til West Lake og begynte å rusle langs stranden. Dette viste seg å være veldig hyggelig tidsfordriv - dette er tydeligvis et utfartssted for kineserne, med folk som gikk tur, fisket, spilte musikk, o.s.v. Siden vi ikke hadde andre planer, og siden det var hyggelig å gå, gikk vi like godt hele runden.

Imorgen blir dagen en ren transportetappe; først tog fra Hangzhou til Shanghai, deretter metro fra den ene togstasjonen i Shanghai til den andre, og så tog til Beijing. Jeg er veldig spent på hvordan vi skal greie å presse oss inn på metroen med masse bagasje, men det bare må gå.

...og der forsvant sola

Vi har mer eller mindre hatt sol hele ferien. I dag var det planlagt at det ikke skulle være sol - i drøyt 6 minutter. Dette var nemlig dagen for den største solformørkelsen dette århundret, og vi var tilstede. Bussen gikk fra hotellet klokka fire om morgenen, og vi kjørte ca 2 timer fra Hangzhou til et vannreservoar på ca 900 moh.

En stor norsk gruppe med Knut Jørgen Røed Ødegaard i spissen ventet spent, værutsiktene var nemlig så som så. Men heldigvis smilte værgudene til oss i dag også, og akkurat når formørkelsen var klarnet det litt opp.

Å se en fullstendig solformørkelse var mer utrolig enn jeg hadde trodd. Det blir et sort hull i himmelen, lydene i naturen endrer seg til nattelyder, og det lyset som faller på landskapet er ubeskrivelig. Så får det heller være at jeg kløna til fotoskriptet mitt og endte opp med 66 svarte bilder... (Ecclipse Orchestrator fungerte helt fint, jeg glemte å sette kameraet på manuell.) Men, for å dele litt av hva vi har sett har jeg lånt et bilde av Morten Ross (morten@ross.no).

Nå er vi tilbake på hotellet, trøtte og fornøyde. Jeg skjønner at folk blir helt hekta på solformørkelser... det er virkelig en helt unik opplevelse. Neste mulighet er neste år i Fransk Polynesia...

Bangirommet.no har mye mer om dagens happening.

"Blå himlen blues"

I Kina brukes fremdeles kullkraft i stor utstrekning, og smogen ligger tett mange steder.

Da vi var i Tibet, passerte vi en solfanger på gaten - en parabolformet metalldings med stativ til å sette en gryte på. Jeg pekte ut denne for Andreas, men vår tibetanske guide kommenterte at slike ikke blir så mye brukt lenger. Hvorfor ikke? spurte jeg. "The sun is weaker these days," sa han. Jeg spurte hva han mente, og han svarte "pollution", og forklarte videre at det ikke lenger var godt nok vær til å lage mat på slike inne i Lhasa by. Tidligere hadde dette vært mye brukt til matlaging, men nå måtte man et godt stykke ut av Lhasa før det var noen vits i å bruke slike solfangere.

Guiden vår i Xi'an kunne fortelle at det ofte var blå himmel når han var liten gutt, men at det på over ti år ikke hadde vært blå himmel en eneste dag. Men kineserne jobber med å reduserer forurensningen, bl.a. kjører alle busser og taxier på naturgass, og fra og med ifjor har Xi'an av og til hatt gløtt av blå himmel igjen.

Forberedelse til solformørkelsen

Bortsett fra et halvannen times foredrag med Knut Jørgen Røed Ødegaard om solformørkelser, har mesteparten av dagen for min del gått med til å drikke te og lese, mens Andreas har følt seg småsyk og ligget på rommer.

Imorgen tidlig, klokken 03:45 går bussen fra hotellet, så ikveld må vi legge oss tidlig. Det er visst ca tre timers kjøring fra hotellet.

Værutsiktene er ikke de aller beste for imorgen, men vi håper selvsagt på klarvær. Stedet hvor vi skal observere solformørkelesen er Tianhuangping vannreservoar (119 grader 35 min øst, 30 grader 27 min nord), og befinner seg på 908 meter over havet, noe som vil gi god utsikt til området omkring (man kan ved solformørkelser bl.a. se måneskyggen bevege seg over bakken).

Totaliteten starter 09:32 og varer til 09:38 (totalt 5 min 42 sek). Den delvise fasen begynner 08:20, og slutter 10:57 lokal tid.

Vi er godt forberedt uansett vær; kamerabatteriene er ladet og paraply er innkjøpt.

Resultatløs shopping og transportetappe

Det er vrient å kjøpe mahjong-sett. Stort sett er det man ser på turistmarkedene kjipe "nye antikviteter" som er alt annet enn pene. Og vi har fortsatt ikke funnet en spillbutikk. Hvor kjøper kineserne mahjong-sett? Et foreløpig uløst mysterium.

Ellers har vi nå kommet oss til Hangzhou og truffet den norske gruppen vi skal se solformørkelse sammen med. Reisen begynner å nærme seg innspurt, men jeg tror vi har krefter til å holde helt inn.

Shanghai med vestlige øyne

Vår bekjente i Shanghai følte seg bedre igjen, og tok oss med på en kjøretur idag. Vi kjørte blant annet innom en tysk dorf tegnet av Albert Speer jr, vi var innom enda en engelsk "kopi"-landsby, Reading Town, og vi var innom Lu Xun-parken. Men først og fremst kjørte vi omkring, mens vår bekjente fortalte om hva vi så og om hvordan han oppfattet det å være norsk i Kina.

Det å ha en norsk guide var veldig forskjellig fra andre guidede turer vi har vært på i denne ferien, man ser nok ting litt annerledes når man er eksil-nordmann. Dagen forløp uten store begivenheter, men ga istedet rom for lange og gode samtaler. En hyggelig og lærerik del av ferieturen.

Sprø arkitektur

Dessverre var vår venn blitt syk, så han kunne ikke bli med oss på tur i dag. I stedet sendte han med oss en venninne av ham, så vi fikk fortsatt gjennomført dagens program, som inneholdt et par høydepunkter.

Hva gjør kinesere når de skal bygge et universitet for internasjonale studier? Det er jo viktig at studentene har et givende læringsmiljø, så da bygger man hvert institutt i stilen fra det landet instituttet representerer. Studerer man arabisk har instituttet minareter, studerer man russisk har det løkkupler, og studerer man engelsk ser instituttet ut som om det befinner seg i Oxford. Ikke at det ofte er 35 grader pluss i Oxford...

Og a propos engelsk arkitektur. I nærheten av dette universitetet ligger Thames Town. En liten, nybygd landsby som etter beste evne etterlikner en søvning engelsk landsby... Faktisk har de kopiert så detaljert at de ble saksøkt av en engelsk pubeier fordi puben de hadde laget var for lik. I den lokale kirken holdes det visst ikke gudstjenester (ettersom de få som har flyttet inn er kinesere), men den kan leies til brylxluper og store anledninger.

Dagens siste (og høyeste...) høydepunkt var et besøk i baren i Jin Mao-tårnet. De skulle etter sigende ha fantastisk kakao, men det var visst tatt av barkartet. Vi drakk derfor hver vår longdrink og nøt solnedgangen fra 87. etasje.

Vi sliter med en treg nettforbindelse. Illustrasjonsbilder kommer derfor senere.

Ankomst Shanghai

Vi er så heldige å ha en bekjent som bor i Shanghai, og etter at vi hadde fått sjekket inn på hotellet, ringte vår bekjent og lurte på om vi hadde lyst på norsk frokost. Rugbrødskiver med gauda og store kopper med traktekaffe smakte fortreffelig! Som vår bekjent sa: "Det er utrolig hva som lar seg skaffe i Kina, bare man vet hvor man skal få tak i det."

Nabolagskomiteen er den minste enheten i kommunistpartiet, og vår bekjent overtalte oss selvsagt til å avlegge det lokale kontoret et besøk. De snakket ikke ett ord engelsk, men var veldig blide og høflige, og prøvde ivrig å konversere likevel. Senere på dagen tok vi en kort tur rundt i byen, mer eller mindre på måfå, bare for å få med oss litt av stemningen.

Shanghai preges for tiden av heisekraner og gravemaskiner - spesielt i området rundt "The Bund" - byen blir fornyet for World Expo 2010.

Tegnene for Shanghai betyr "på havet", og en ting byen er kjent for er sjømat. Vi var derfor fast bestemt på å besøke en av Shanghais mange fiskerestauranter. Etter litt leting på nettet fant vi frem til Noble Seafood Restaurant, og tok en taxi dit.

I døra fikk vi dessverre beskjed om at det var fullt, og vii ruslet skuffet derfra - ca 100 meter - inntil vi tenkte at kanskje vi like godt skulle prøve å bestille bord til imorgen... Så vi gikk tilbake, og spurte samme dame om de hadde et bord "tomorrow". "Certainly, this way!" sa damen, og ledet oss til et ledig bord... (Det var forøvrig mange ledige bord i lokalet.)

Menyen så spennende ut, med mange lekre bilder av elegante retter. Vi plukket to forretter hver, med hvert sitt tilhørende glass med vin, og så en felles hovedrett. Vi prøvde å bestille to stk av hovedretten, men vår kvinnelige kelner mente bestemt at den var mat nok til to. Hun må være småspist! Vi ville ha en hel flaske vin til hovedretten, og det skulle en god del overtalelse til før vi fikk kelneren vår med på dette - ett glass til hver måtte være mer enn nok, mente hun, men vi lot oss ikke rikke i vår beslutning.

Kinesere og vestlige har litt ulikt syn på hvordan et godt måltid skal komponeres, og det er litt synd at en restaurant med så god mat som Noble ikke helt klarer å oppfatte hvordan vi ønsker måltidet vårt. Forrettene ble servert i feil rekkefølge, og hoveretten kom på bordet midt mellom forrettene. For oss har faktisk rekkefølgen noe å si, mens kinesere gjerne vil ha all maten på bordet samtidig.

Abalonen var gummiaktig og kjedelig, men krabbeklosuppen jeg hadde valgt meg som første forrett (ble servert som andre) var glimrende - og fisken vi hadde valgt oss som hovedrett var fantastisk (men for liten til to sultne personer).

Hele måltidet endte på 760 yuan (1 yuan er omtrent 1 krone) - hvorav 440 yuan var for vinflasken! Kanskje dyrt i Kina, men vi fikk mye for pengene!

Kvelden ble avsluttet på Starbucks, med sjokoladekake og espresso. Det tok litt tid å forklare ekspeditrisen at to triple espresso ikke er det samme som tre doble, men vi greide til slutt å få det som vi ville.

Nedover elven med stil (og så til Shanghai uten)

Da vi kom om bord i båten var det ganske tydelig at de var litt overbooket på de vanlige lugarene. Derfor prøvde de ivrig å få betalt for at folk skulle oppgradere. Etter litt forhandling endte vi opp med en av to Shangri-La-lugarer for veldig lite ekstra. Det betydde at vi hadde en lugar på 30 kvadratmeter og et eget lite fordekk å boltre oss på i stedet for å måtte menge oss med alle kineserne. En grei deal.

A propos kinesere. I fjor var det ca 80% vestlige turister og 20% kinesere. I år er det, på grunn av at Kina er mindre rammet av finanskrisen enn de fleste andre land, motsatt. De som jobbet på båten fortalte at det var litt dumt, ettersom kinesere er mildt sagt tilbakeholdne med tips, og tips er en stor del av den forventede lønna til mannskapet. For oss andre merkes det best på at køer og støynivået under måltider er litt anderledes enn vi er vant med hjemmefra.

Selve cruiset er det egentlig ikke så mye å fortelle om. Det var tre dagers herlig avbrekk fra det hektiske Kina avbrutt av særdeles middelmådige utflukter i land, helt greie måltider og hyggelig samvær med andre vestlige turister. Vi traff noen hyggelige australiere og en gruppe med morsomme amerikanere. Naturen var vakker, og dagene fløt av sted som de skal gjøre på et elvecruise.

Morsomt sammentreff. Vi så den kanadiske dokumentarfilmen "Up the Yangtze" på filmfestival i fjor. Den er tatt opp på Victoria Queen, som var båten vi reiste med. Vi kjente igjen både innredningen, landskapet og flere av de medvirkende.

Den siste kvelden ble skipet sluset gjennom det store kontroversielle damanlegget "Three Gorges", og dagen etter ble vi busset ut for å se på det. Den store kontroversen kommer av at de måtte flytte 1,3 millioner mennesker (en promille av Kinas befolkning) fordi områdene de bodde på ville bli oversvømmet. På den annen side, de siste hundre årene har det omkommet 700 000 mennesker i oversvømmelser som kan hindres ved dette prosjektet, og kostnadene ved den siste flommen er omtrent det samme som kostnadene ved damprosjektet. I tillegg dekker det 5% av Kinas elektrisitetsbehov, noe som i dag dekkes primært av kullkraft. Uansett hvordan man ser det, et imponerende prosjekt... kineserne har det med å tenke stort og gjennomføre. Og naturen var fortsatt flott selv om vannivået hadde steget med opp til 80 meter.

Fra vi gikk i land i Yichang var det slutt på overdreven luksus. Bussen fra Yichang til Wuhan (4,5 time) var i trangeste laget for kroppen min, og toalettet om bord må ha vært særdeles ille. Det luktet utedass i flere minutter hver gang noen gløttet på døra, og det gjorde de ofte. Nattoget fra Wuhan til Shanghai var helt greit, og vi kunne begynne vårt opphold her utvilte og fornøyde etter en lang transportetappe.

Verdens største by

Vi trodde at dagen idag skulle bli en begivenhetsløs transportetappe. Alt vi visste, var at vi skulle fly fra Xi'an til Chongqing, og derfra komme oss ombord i båten Victoria Queen. Vi visste ingen ting om Chongqing fra før, men hadde bestilt en guide som skulle hente oss på flyplassen, sørge for at vi fikk spist middag, og så hjelpe oss ombord i båten.

Vel... Siden det opprinnelige flyet vårt var kansellert, og vi hadde en båt å rekke, kom vi med et tidligere fly enn først tenkt, og hadde dermed flere timer å slå ihjel i Chongqing. Guiden som plukket oss opp på flyplassen spurte om vi ikke hadde lyst til å se litt av byen, siden vi nå først var der... Og det hadde vi!

Hun (guiden) kunne fortelle oss at Chongqing faktisk er verdens største by, med nesten 31 millioner innbyggere! (I hvert fall hvis man inkluderer det omkringliggende området som tilhører byen.) Opprinnelig var byen en del av Sichuan-provinsen, men har siden 1997 vært egen selvstyrt "municipality". I tillegg til et besøk på et rart lite sengemuseum, og en tur til byens høyeste punkt for å se på utsikten, fikk vi ordnet oss Chongqings spesialitet til middag; ekte Sichuan Hot-Pot. Fantastisk godt! (Men man bør like sterk mat...)

Chongqing er en by som ligger mellom flere fjell, og det er langt fra flatt her - byen har bratte bakker og trange gater. Et fargerikt innslag i bybildet er alle bærerne, som med sin bambusstokk hjelper folk å frakte varer.

Chongqing har ikke så mange severdigheter, men om natten er byen et fantastisk syn med alle neonlysene. Vi skulle egentlig ønske at vi hadde hatt mer tid til rådighet enn bare noen få timer, for dette virket som en morsom by.

Terracottakrigere

...er ikke veldig farlige, men det er unektelig et imponerende syn der de står i de samme geleddene i dag som de gjorde for over to tusen år siden. Armeen ble bygget til gravstedet til keiseren som samlet Kina, stifteren av Qin-dynastiet. (Han var for øvrig en lite hyggelig fyr, og sønnen hans var middels udugelig, så få var lei seg da dynastiet ble styrtet etter bare 15 år.)

Dette var en av de første tingene vi satte på programmet da vi planla ferien, og det var absolutt verdt å få det med seg. Mye av det vi sett har vært gammelt, stort og imponerende, og dette var eldre, mer sinnsykt stormannsgalt og rett og slett mer fantastisk enn noe annet vi har sett hittil.

Det var også interessant å se at arkeologene ikke er i nærheten av å ha gravd fram alt. De sparer mye til de har bedre teknikker. Blant annet har alle soldatene vært malt, men så langt har man ikke greid å bevare fargen, den har forsvunnet i løpet av kort tid etter at soldatene har vært gravd fram.

Fun fact: Kineserne forkrommet våpenene sine 220 f.Kr, 2150 år før teknikken ble oppfunnet i Tyskland.

Ellers har vi syklet rundt sentrum oppe på bymuren (13,7km) og vært på en god middag med tradisjonell underholdning: Tang Dynasty Show. For en gangs skyld en turistforestilling som var svært bra.

I morgen flyr vi til Chongqing og går ombord i en cruisebåt som skal ta oss nedover Yangzi i tre dager. Vi regner med at vi er offline mesteparten av tiden... noe som sikkert bare er sunt.

Xi'an

Glemte visst å skrive at Xi'an er en utrolig hyggelig by, som vi dessverre har altfor lite tid i. Hvis jeg hadde kunnet kinesisk, tror jeg dette ville vært et trivelig sted å bo.

Her ser dere Gåsepagoden:

Nå har dere sett den, og kan heller gå en tur i parken, shoppe, eller gjøre andre ting.

Våsepagoden

Vi startet dagen med å rusle rundt i byen Xi'an på egen hånd; vi var i en park, et shoppingsenter og spiste lunsj på en helt grei restaurant/kafé. Etter lunsj ble vi plukket opp av guiden vår, og kjørt til Gåsepagoden, en av de store severdighetene i Xi'an. Jeg fikk litt følelsen av at "nå er jeg turist på vei gjennom Frognerparken" - omtrent så spennende var det. Så dro vi til "det muslimske kvarteret", som rett og slett var en relativt uspennende gate med diverse teite salgsboder og dårlige gatemat-sjapper, og vi spiste middag på en av disse.

Guidingen idag var rett og slett ikke verdt bryet - det var faktisk morsommere å gå shopping på egen hånd. Noen nye klær fikk jeg meg også.

På kvelden gikk vi ut (uten kjedelig guide), og Andreas fant frem til den bar-gaten som alle utlendinger i Xi'an før eller siden havner i. Der drakk vi pils, og ble nokså våsete.

Til slutt en påminnelse om hvordan man forholder seg når man kjører rulletrapp:

To dager på tog

Å komme seg til og fra Tibet pleide å være en tungvint eller kostbar affære. Alternativene var buss over høytliggende pass på dårlige veier eller dyre flyreiser. I 2006 åpnet toget til Lhasa. Plutselig fantes det en enkel og rimelig måte å komme seg til Tibet på. Dette er for øvrig en av grunnene til at andelen Han-kinesere i Tibet har økt betraktelig de siste årene.

Jernbanestrekningen er naturlig nok verdens høyeste, og har verdens høyeste stasjon, jernbanetunnel og gud vet hva. En vennlig stemme over høyttaleranlegget har sørget for at vi har vært i en tilstand av konstant beundring for kinesisk ingeniørkunst...

Reisen fra Lhasa nordover til lavlandet tar ca et døgn, og så er det et døgn til Beijing. Vi hoppet av i Xi'an, dermed hadde vi en togtur på to dager og en natt. Det første døgnet delte vi kupe med reiselederne i et japansk reiseselskap, mens fra Xining til Xi'an hadde vi kupeen for oss selv.

Den første dagen brukte vi stort sett til å beundre høylandet i Tibet. Desto høyere vi kom, desto færre mennesker bebodde myrlandskapet vi kjørte gjennom. Dessverre stoppet vi ikke på verdens høyestliggende stasjon (5067 moh - Finse go home!) fordi det visstnok er for mange som får problemer med høydesyke. For oss med "soft sleeper"-kupe, med hver vår dyse som sørget for brukbar luft var det ikke noe problem...

For matvarer som er pakket lufttett er det derimot et større problem. Nescafe-glasset hadde stort overtrykk og sprutet ferdigkaffe da vi åpnet det, og kjeksene som var enkeltvis pakket fyllte større og større deler av pakken selv om vi spiste av dem. Morsomme konsekvenser av 5000 meters høyde...

Nå er vi framme i Xi'an, og har sjekket inn på Sofitel... tre netter i en "liten" suite på et fem-stjernes hotell veier lett opp for en natt i en køye på et tog.

Barberskum

Allerede første morgen i Tibet gikk jeg tom for barberskum. Men hverken han-kinesere, tibetanere, eller asiater generelt er særlig plaget med skjeggvekst. Så det å skaffe seg mer barberskum skulle vise seg vanskeligere enn jeg hadde trodd. Sammen med guiden vår var jeg innom flere småbutikker for å spørre etter barberskum, men dette var visst noe ingen hadde. Det nærmeste vi kom, var en butikk som hadde engangshøvler av et for meg ukjent merke - men ikke noe skum.

Igår var vi innom et relativt stort supermarked for å handle inn mat til togturen fra Lhasa til Xi'an (vi hadde fått høre fra folk som hadde reist med dette toget at maten ikke er noe særlig). Jeg tenkte at "her finner jeg lett barberskum i ymse varianter"... Guiden fant frem til reolen for herreparfyme og slikt, og fire unge kvinnelige butikkansatte prøvde ivrig å forstå hva jeg var ute etter. De kom trekkende med alle mulige slags kremer og lotions som jeg ristet på hodet til.

Jeg klødde meg i fire dagers skjegg, nappet i det, gjorde barbere-seg-bevegelser - til ingen nytte. De skjønte rett og slett ikke hva jeg mente i det hele tatt. "Men det må jo være barberskum her," tenkte jeg trassig, og finkjemmet hyllene. Og ganske riktig, jeg fant en boks med Nivea barberskum, halvt skjult bak andre ting på øverste hylle. Så for alle andre vestlige i Lhasa - sorry folks, nå er det utsolgt!

Pilgrimsferd

Vi hadde ikke satt opp noe program for denne dagen før vi reiste - dagen var med vilje holdt åpen, slik at vi kunne finne ut underveis hva vi ville oppleve mer av i Lhasa. Imorgen tidlig setter vi oss på toget til Xi'an, en togtur på 36 timer. Så vi tenkte som så at det kanskje kunne være godt å bevege kroppen litt, det blir nok stillesitting på fly, biler og tog uansett. Vi diskuterte dette med guiden vår igår, og han foreslo at vi kunne gå den tradisjonelle pilgrimsturen rundt Lhasa. Dette syntes vi var en glimrende idé.

"Fridagen" startet vi altså ut med å stå opp ekstra tidlig, og allerede klokken åtte var vi på vei ut fra hotellet sammen med guiden. Vi oppfattet ikke at han ikke hadde rukket å spise frokost først, så han ble ganske sulten etter et par timer, stakkars... Til slutt tok han mot til seg, og spurte om vi ikke skulle ta en matpause.

Pilgrimsferden tok oss gjennom deler av Lhasa som vi ikke tidligere hadde sett, og viste seg å være en opplevelse det var verdt å få med seg. Alle pilgrimmene, røkelsen som hang som en tåke over området, bønneflagg-selgerne, et nytt tempel under bygging... Absolutt en tretimers rusletur verdt!

Før vi dro fra hotellet, hadde vi sendt nesten alt vi hadde av tøy til vask. Dette viste seg å være lite lurt... For det første aner de tydeligvis ikke hva et strykejern er - alle skjortene ser ut som de kommer rett fra vaskemaskinen. Men det som er verre: Det lukter nå yak-smør av nesten alle klærne våre! Alt må vaskes på nytt når vi ankommer Xi'an. Får bare håpe lukten ikke setter seg i kofferten.

Til slutt en liten kommentar til de som synes det er en god idé med norske tegn i webadresser:

4794

meter over havet er turens høydepunkt så langt, i hvert geografisk. Karbala, eller Karba-passet var dagens første mål. Det er egentlig ikke så mye å si annet enn at utsikten er fantastisk... og med relativt klart vær var sikten ikke noe problem. Dette er tydeligvis et av de beste stedene å henge opp bønneflagg... og guiden og sjåføren vår benyttet anledningen.

På veien opp stoppet vi på et begravelsessted der Brahmaputra og Lhasa-elven møtes. Tibetanerne har veldig anderledes gravferdsskikker. Dalai Lama og Panchen Lama legges i stupa, mens høyerestående munker kremeres. For vanlige folk er det viktigst at kroppen gis tilbake til naturen. Man legger derfor den døde på en fjelltopp slik at han kan spises av fuglene eller senker ham i en elv slik at fiskene kan forsyne seg. Begravelse regnes som mindreverdig.

Etter å ha passert passet kjørte vi ned til innsjøen Yamdrok Tso, som ligger på 4441 moh. Her spiste vi lunsj før vi kjørte tilbake til Lhasa.

Landskapet i Tibet er utrolig fascinerende. Bratte, skrinne skrenter og høye topper veksler med brede og frodige dalbunner. Det utrolig harde lyset og den rene luften gjør at fargenyansene blir helt spesielle, og umulige å yte rettferdighet gjennom fotografier.

Ellers har jeg litt mer å si om yaksmør. Det smaker rett og slett så ekstremt mye at jeg, som vanligvis er veldig glad i smør, synes det blir ubehagelig. I dag fikk vi også servert tradisjonell te med yaksmør. Greit nok, liksom, jeg tror det er noe man må jobbe hardt eller lenge for å like...

Med smør på termos

Templene i Tibet har to dominerende lukter. Den ene er ikke uventet røkelse. Den andre overrasket oss mer. Det lukter smør overalt.

Foran alle altrene brenner lys i form av veker som er satt ned i ghee. De troende har med seg ghee til tempelet, enten i store krukker eller flytende i termos. De ofrer så litt hver gang de går forbi et lyskar.

En bieffekt av dette er selvsagt at gulvet blir en smule glatt...

Jokhang-tempelet og Sera-klosteret

Vi startet dagen med et besøk i Jokhang-tempelet. Dette templet ligger midt i Lhasa sentrum (ti minutters gange fra hotellet vårt), og som jeg skrev da vi ankom Tibet, går alle medsols i gatene rundt dette tempelet. I motsetning til de andre templene vi har vært innom til nå, som har vært mer for museer å regne, er dette tempelet aktivt i bruk. Faktisk så regnes dette tempelet som det viktigste tempelet i tibetansk buddhisme. Idag er det Dalai Lamas fødselsdag, og det var derfor ekstra mange pilgrimmer på besøk denne dagen.

Etter lunsj dro vi til Sera-klosteret, som ligger litt utenfor sentrum. Her fikk vi overvære munkenes daglige religiøse debatter. Munkene er delt i par, hvor den ene (den som står) stiller religiøse spørsmål, tramper og klapper. Den som sitter, skal svare på spørsmålene. Poenget for den som står, er å få den som sitter til å gå seg vill i sin egen logikk. Selv om man ikke forstår et ord av det som sies, var det et fasinerende skue.

Ikveld har vi bestilt "Shambhala Tibetan Tantric Spa", som består av bad med urter, meditasjon, badstue og chakra-massasje.

Palasser en masse

Bønneflaggene overdøver nesten byggearbeidene i gamlebyen i Tibet. Snart kommer regnet (som det ofte gjør om kvelden), og vinden gjør at det føles nesten som en typisk norsk "vi-sitter-da-ute-det-er-tross-alt-sommer"-kveld.

Dagen i dag har gått med på å se på palasser. Potala er det store gamle palasset som ruver over Lhasa sentrum, bygget delvis i det sjuende århundre og delvis på 1600-tallet. Her holdt de tibetanske regjeringene til, og det er her Dalai Lama 7-13 er gravlagt. Ingen vet hva som skjer med den nåværende, nummer 14. De besøkende kan egentlig deles i tre; utenlandske turister (vi så ingen andre), kinesiske turister (store mengder) og tibetanere som er der fordi palasset er en viktig del av deres virkelighet, både historisk og religiøst.

Etter lunsj dro vi tilbake til hotellet. Anders slet fortsatt med høyden og sov dårlig i natt, og trengte et par timer søvn. Jeg lå under et telttak på takterrassen og leste. Så beskøkte vi Norbulinka-palasset, et parkområde hvor diverse inkarnasjoner av Dalai Lama har bygget residenser. Den nåværende fikk sin ferdigstilt i 1956, og fikk glede av den i tre år før han gikk i eksil.

Etter å ha kommet tilbake til hotellet gikk vi oss litt vill i gamlebyen (og oppdaget at det finnes en moské her) før vi spiste en veldig bra tibetansk middag på hotellet. Jeg bestilte mat, så det ble bittelitt mye...

Tibet er anderledesland. Ikke noe annet sted har jeg opplevd at folk lever så tett på en så gammel tradisjon. For hvert mysterium guiden vår forsøker å forklare åpner det seg minst ett nytt. Han har selv et levende forhold til religion og tradisjon, og gjør sitt beste for å dele med oss. Det er bare ikke alt vi er kapable til å forstå. I morgen skal vi til de viktige templene. Jeg har en gnagende følelse av at ting er enda mer uforklarlige i morgen kveld.

Og der begynte det å regne...

Ankomst Tibet

Allerede på vei ut av flyet, og inn i terminalbygningen, kjente jeg høyden. Det var en følelse av lett svimmelhet, og det virket som om gulv og vegger ikke sto helt stille. En blanding av samme følelse som når man er full, og samme følelse som når man har lett feber. Høydesyke. Det er visst umulig å vite hvordan en person kommer til å reagere på den tynne luften i høyden, og det har ingen ting med fysisk kondisjon å gjøre. Kroppen oppdager rett og slett at den ikke får like mye oksygen som den er vant til å få når den puster, og reagerer med en slags panikk. Nå, flere timer senere, er jeg fremdeles litt små-svimmel, men begynner å bli bedre.

Vi ble tatt imot av guiden vår da vi kom ut fra terminalbygningen, og det første han gjorde var å henge et hvitt silkeskjerf rundt halsen på hver av oss - visstnok en tradisjonell tibetansk måte å ønske folk velkommen på. Det var en veldig hyggelig måte å bli møtt på.

Flyplassen ligger ca 65 km unna Lhasa, og med et stopp underveis for å betrakte en buddha-figur fra 1000-tallet som er hugget inn i fjellsiden, tok dette ca halvannen time. Jeg besøkte også et lokalt toalett, og lærte at det er klokt å ha lommene fulle av egnet papir og våtservietter - hverken papir eller vaskemuligheter fantes på toalettet. (Jeg hadde ikke lommene fulle av dette, og måtte be Andreas komme meg til unnsetning. Nå har jeg lært, og er rustet for fremtidige toalettbesøk.)

En ting som overrasket meg, var hvor frodig og grønn dalbunnen var. Selv om fjellene var brune, var dalbunnen tett bevokst av grønne busker og av trær som på avstand lignet svært mye på vanlig norsk bjerk.

Vi ble kjørt til hotellet vårt, og jeg vil si at dette uten tvil er det mest særpregede hotellet jeg har bodd på. Det er meget smakfullt innredet, med sin helt spesielle stil.

Guiden vår har forklart at det å drikke mye vann, og også drikke te med ingefær og honning, hjelper mot høydesyke. Dessuten bør man ligge unna alkohol inntil man føler seg helt normal igjen.

Etter middag gikk vi ut i gatene utenfor hotellet, på vei til en indisk restaurant, hvor vi skulle spise middag. Jeg opplevde det som litt merkelig at alle i gaten gikk i samme retning, og spurte guiden vår om dette. Han forklarte at i gatene som går rundt tempelet går man medsols.

Her er det mye som er uvant, og mange "mysterier" å forholde seg til. Vi får se hvor mye vi skjønner i løpet av de få dagene vi har her.

Siste dag i Beijing: Turens første nedtur, men en hyggelig dag

Siste dag i Beijing skulle vi se den underjordiske byen som ble bygget på 60-tallet for å huse deler av byens befolkning i tilfelle atomangrep. Vi ble hentet på hotellet tidlig om morgenen av den samme guiden vi hadde mandag. Først da vi hadde kommet godt i gang med sightseeing fortalte hun at den underjordiske byen var stengt. Vi ble veldig skuffet, og ettersom vi ikke var i humør til å handle eggeskallporselen, ba vi om å bli kjørt tilbake til hotellet. Jeg avreagerte med å sende mail til Kinareiser, og kort tid etter var vi i humør til å få mye ut av dagen.

Etter å ha supplert reisebiblioteket og sjekket at ting passet hos skredderen (det gjorde det, men knappene de hadde valgt falt ikke helt i smak), dro Andreas med T-banen til Wukesong for å se på fotoutstyr, mens Anders dro hjem til hotellet for å trene. Vi hadde en deadline; den kofferten vi ikke skulle ha med rundt i Kina måtte leveres på CNCC (kongressenteret ved OL-arenaene) før klokka seks.

Etter masse stress med å hente klær hos skredderen, vanskelige taxisjåfører og enda vanskeligere trafikk sto vi utenfor kvart over seks. For å si det sånn, hotellet er ikke helt ferdig... Vi blir de første til å bo på rommene. Som dere ser på bildet var det litt tidlig å sjekke inn nå.

Vi spiste igjen på sjappa over gata for hotellet vårt. Vi har begge sansen for gatemat, men var nøye med å bare spise stekt mat denne gangen. I morgen er det en hel dag på fly, og det er greit med kontrollerbar mage.

Tur på muren

Skyene forsvant, og vi lå i soveposene våre på muren og stirret opp i en praktfull stjernehimmel. I vår moderne verden er det sjelden man har gleden av å se Melkeveien så tydelig som her. Vi var oppe i god tid før soloppgang, som var 05:15 lokal tid. Etter en kort fotosession, og en frokost bestående av kaffe, bananer og müsli, begynte vi vandringen vår på muren. Vi skulle gå fra Jingshanling til Simatai, en tur på ca 10 km. Turen bød på stedvis temmelig bratte trapper eller skråninger, og selve muren er i svært varierende stand, fra nesten helt sammenrast og overgrodd, til nyrestaurert.

Det var klar blå himmel hele veien, og vi var glade for at vi startet såpass tidlig, for mot slutten av turen begynte det å bli temmelig varmt. Landskapet omkring muren er fantastisk, med bølgende skogklette fjell/åser så langt man kan se. Turen var mer slitsom enn vi hadde ventet oss (tatt i betraktning av at vi kun gikk en mil), men det var en helt super opplevelse. Jeg vil uten å nøle anbefale "Sleep on the Great Wall" med China Guide til alle som liker gode naturopplevelser.

OL-anlegg, Ming-graver og den kinesiske mur.

Dagen begynte som vanlig tidlig. Vi ble hentet av Mei, guiden vår fra The China Guide. Først tok vi turen til vannkuben og fugleredet som ligger inne på et massivt parkområde. Fantastiske byggverk som er minst like fantastiske som de ser ut på TV. Deretter kjørte vi ut fra sentrum for å se Ming-gravene. Igjen utrolig å se hva man får til når man har ekstrem makt og få hemninger...

Etter lunsj kjørte vi ut til Jinshanling hvor de har en av de best kjente delene av muren, og hvor de har bygget opp igjen mye av det som har rast sammen. Her ventet vi på solnedgangen, et fantastisk syn. Dette bildet er ikke redigert...

Et godt måltid hos en lokal kioskeier med fantastiske dumplings avsluttet dagen, før vi klatret opp på muren igjen. Her vil vi tilbringe natten under åpen himmel... det kom en skur tidligere, men nå er det stjerneklart. God natt!

Hutong-tur, skredder & DaDong

Vi startet dagen med en rickshaw-sightseeing i en hyggelig hutong (= område med trange gater). Denne formen for sightseeing synes jeg er en veldig fin måte å se en by på - man beveger seg såpass sakte i trafikken at man har tid til å oppleve ting, og når man er to kan man sitte i ro og fred og prate sammen. Underveis stanset vi noen ganger, og ble guidet til fots opp til toppen av klokketårnet, og noen andre steder. Sightseeing-turen ble avsluttet med en veldig hyggelig lunsj i et privat hjem. En glimrende start på dagen. Som ellers her i Beijing er gatene overalt rene og ryddige, uten hverken tagging eller søppel.

Prosjektet vårt for resten av dagen var å finne en skredder og bestille klær. Ordet "tailor" er visst imidlertid ikke så lett for kinerese å forstå. Og når de ikke helt aner hva man vil, blir de veldig blide, og gir rare instruksjoner om hvor man skal gå... Men til slutt fant vi da frem til silkemarkedet, der det finnes opptil flere skreddere. Dermed fikk vi tatt mål og valgt stoffer. Hyggelig om man kan ta seg brukbart ut på tryllekongressen om en måneds tid.

Arne Hjeltnes, konsernsjef i Creuna, hadde før turen fortalt meg om restauranten Da Dong, som han mente har verdens beste Peking-and. Dette måtte vi selvsagt forsøke! Andreas hadde en "lost in translation"-samtale med dem igår kveld, og var ikke helt sikker på om han hadde greid å bestille bord, men vi valgte å reise ut dit uansett. Drosjesjåføren vår ble etter hvert mer og mer i villrede om hvor han skulle kjøre oss, og til slutt stoppen han opp, rullet ned vinduet og spurte en tilfeldig forbipasserende. Da viste det seg at vi var under femti meter fra restauranten!

Dette var virkelig en innertier. Tusen takk for tipset, Arne! Hit kommer vi gjerne tilbake. Sett med norske øyne var det ikke spesielt dyrt heller - for to personer som spiste and, en rett vi ikke visste hva var (men som så spennende ut) og øl, endte regningen på 546 yuan. Da fikk vi oss også en helt akseptabel espresso, noe vi ikke har greid andre steder vi har forsøkt!

Tianamen, den forbudte by, silke og kung fu

Tidlig opp og ut på tur. Vi fikk en rask guidet tur på Tianamen og i den forbudte byen. Kanskje egentlig mest interessant som kulturelle referanser; det man ser er den sedvanlige gigantomanien i sterke kulturstater (for å si det på den måten...), og det er jo imponerende i seg selv med et såpass stort anlegg fra 1420. Men jeg fikk litt av den samme følelsen som da jeg besøkte Grand Palace i Bangkok. Det er flott, men interessant kun på den måten at det sier noe om de tradisjonelle forholdene mellom makta og folket.

Deretter besøkte vi en silkefabrikk og så på hvordan enkeltkokonger blir til silketråder, og dobbeltkokonger blir til dyner. Greide vi å ikke kjøpe noe? Ikke helt... Lunsj på en mongolsk restaurant, hvor høydepunktet var strimlet aubergine stekt sammen med bønner i olje og chili. Fantastisk. Litt mer shopping og tesermoni, en kjapp matbit, og deretter på kong fu-show. Imponerende, og absolutt verdt å bruke kvelden på. Etter showet gikk vi på hukommelse til nærmeste T-banestasjon og betalte 2 yuan for å komme tilbake til hotellet. For den billetten kunne vi reist til hvor som helst i byen...

Beijing er imponerende stor og nybygd, men det ligger fascinerende småstrøk bak nærmeste hjørne. I dag fant vi ut at gaterestauranten rett over gata serverer helt grei mat, og fikk en god middag for 56 yuan, inkludert to 0,6l øl. Greit å vite at matbudsjettet er litt overdimensjonert. Shoppingbudsjettet sliter nemlig muligens litt.

Ankomst og første dag i Kina

Vi fløy med SAS fra Gardermoen 18:05 (norsk tid), med mellomlanding i København, og var fremme i Kina ca 11:40 (kinesisk tid). Da vi hadde landet, ble vi informert om at vi måtte bli sittende p.g.a. helsekontroll i forbindelse med svineinfluensaen. Før vi fikk forlate setene våre, gikk helsepersonell gjennom flyet og scannet kroppsvarmen til alle passasjerene (de rettet et måleinstrument mot pannen til alle ombord). Vi fikk utdelt et fint informasjonskort, hvor de tydeligvis ikke har tenkt at turister skal ha så mye moro; helst skal de sitte på rommet sitt og gjøre "helsesjekk" (hva nå det innebærer), se teksten jeg har uthevet på dette bildet:

Passkontrollen gikk utrolig effektivt, og allerede et kvarters tid etter at vi hadde gått ut av flyet sto vi og ventet på bagasjen. Så tok vi en taxi til hotellet vårt (note to self: ha en løs lapp med adressen som man kan gi taxi-sjåføren - jeg ble lett engstelig av at han stakk av med hele mappen min for å spørre andre sjåfører om de kjente til hotellet og visste hvor det lå).

Vel fremme på hotellet slappet vi av en times tid på rommet - personlig kan jeg anbefale ashtanga-yoga etter en lang flytur (mens Andreas nok foretrekker CNN).

Så ruslet vi ut i gatene (varmt, men ikke uutholdelig), og etter kort tid fant vi ut at vi var ganske så sultne. Vi stakk innom en liten restaurant og bestilte et par hovedretter, litt dim sum og ris, samt to øl - tilsammen ble det ca 150 kroner for to personer. Her ser vi en trøtt Andreas ved vårt første måltid i Kina:

Deretter ruslet vi rundt den forbudte by (som vi skal besøke imorgen), og gikk deretter en tur i Jing Shan-parken. Fin utsikt over den forbudte by fra høyden midt i parken. Det var fullt av gamle kinesere som spilte musikk i parken, og trivelig folkeliv. På grunn av tidsforskjellen er vi nå temmelig slitne og trøtte her vi sitter på rommet vårt på Hotel Kapok, og skal vel bare finne oss en liten matbit til før vi legger oss. Vi skal tidlig opp imorgen.

Planer...

Halve moroa med å dra på ferie er planleggingen. Vi har altså visst at vi skulle på ferie til Kina i juli i tre år, og tidlig i fjor høst ble ferien avtalt med arbeidsgivere og flybillettene booket. Likevel var det ikke før i påsken at vi virkelig gjorde det store planleggingsarbeidet. Etter å ha tenkt, bestemt oss, ombestemt oss og holdt på lenge med å legge planer er nå alt på plass, og alt vi trenger å gjøre er å huske å dra til Gardermoen... (pluss å bli ferdig med å flytte ut av huset for å gjøre plass til håndverkerne...)

Vi drar altså om kvelden lørdag 27. juni og lander i Beijing søndag ettermiddag. Vi skal bo på Hotel Kapok nær Wangfujin, et designhotell man nok enten elsker eller hater. Så kommer det standard turistopplevelser som perler på en snor; den forbudte by og Tianamen-plassen, sykkeldrosjetur i en hutong, tur til den kineske muren med overnatting og ikke så rent lite shopping. Vi tar oss også en tur ned i den store underjordiske tilfluktsbyen.

Etter en snau uke i Beijing flyr vi til Lhasa, og har tre dager med guidet omvisning og en dag til å utforske byen. Tibet er akkurat åpnet for turister igjen, så vi er heldige sånn sett. Fra Lhasa tar vi toget til Xi'an. Dette er verrdens høyestgående tog, det har til og med okysgen i sovevognene. Turen tar to dager og en natt.

I Xi'an har vi to dager organisert guiding, før vi flyr til Chongqing for å cruise nedover Yangtze i tre dager. Så reiser vi med buss og tog til Shanghai, hvor vi blir tatt med rundt av en som bor der.

Tilfeldigvis er det den største solformørkelsen på lang, lang tid mens vi er i Kina. Et godt utgangspunkt for å få med seg denne er Hangzhou. Her slenger vi oss med på indrefileten av en tur Escape Travel arrangerer i samarbeid med Knut Jørgen Røed Ødegård... det blir nok en ordrik affære.

Fra Hangzhou tar vi tog via Shanghai tilbake til Beijing. Før FISM begynner rekker vi akkurat en tur tilbake til den kinesiske mur, denne gangen et område som ikke er rekonstruert for turisme.

FISM blir sikkert like slitsomt som for tre år siden, så når vi setter oss på flyet hjem 2. august er vi sikkert slitne... og klare for å begynne på jobb igjen neste morgen.

Vi har brukt flere forskjellige reisebyråer for å organisere opplevelsene; Kinareiser og Escape Travel i Norge og The China Guide og Hello Great Wall i Kina.

Reisefeber

Vi reiser altså til Kina 27.juni, og er borte i fem uker. Gjennom denne bloggen vil vi holde venner og kjente (og andre) orientert om hva vi opplever, og hvordan vi har det. Nå er vi travelt opptatt med å flytte saker og ting ut av huset for å gi plass til oppussing, som skal være ferdig omtrent når vi kommer hjem igjen. En dyr sommer, med andre ord.

Grunnen til at vi reiser til Kina akkurat i år er enkel - under FISM i Stockholm i 2006 bestemte vi oss at vi uansett skulle på FISM i 2009, og da Beijing ble utropt som vinner meldte vi oss like godt på med en gang. Siden da har vi spart litt hvert år, og i fjor sparte vi også nok ferie til å kunne ta fem uker sammenhengende fri i år.

Kort oppsummert er reiseruten Beijing - Lhasa - Xi'an - Yangtze (Chongqing - Yichang) - Shanghai - Hangzhou - Beijing, med masse planer alle steder. Reiseruta er 99% klar... og vi kommer til å poste den her etter hvert.