10 ting jeg har lært om Kina og kinesere

1. Kina er stort. Veldig stort.


2. Kina er ikke kommunistisk. De kaller det de driver med for en sosialistisk markedsøkonomi med kinesisk perspektiv eller noe i den retningen, men det er den råeste og mest uhemmede kapitalismen jeg noensinne har sett. Og kinesere med utdanning synes europeere er fryktelig sosialistiske av seg.


3. Det er himla mange kinesere. Og på tross av ettbarnspolitikken blir det stadig fler. De fleste er bønder, men de flytter inn mot byene. I løpet av de neste 20 årene vil mange hundre millioner (kanskje så mange som 900 000 000) bønder bli overflødige og blir tilgjengelige som billig (type et par dollar om dagen) arbeidskraft. Her er det fortsatt ekstrem vekst i vente. Som et apropos; Kina har verdens største middelklasse.


4. Kinesere eier ikke dannelse og moral. Det finnes mye protokoll, men jeg greier ikke å spore noen evne til å gjøre ting fordi det er "riktig" eller fordi det lønner seg for alle. Kø? Neppe.


5. Kinesere røyker og bråker overalt. Igjen, uten hensyn til omverdenen. De har visst blitt flinkere til å la være å spytte, men harkingen er en sjokkerende opplevelse.


6. Kinesere er ikke opptatt av vestlige verdier, og menneskerettigheter fnyser de av. Det virker som de bekjenner seg til en eller annen sær form for egoistisk kollektivisme. Veldig rare greier.


7. Man kan få til alt i Kina, gitt at man har nok penger. I Shanghai spretter det opp skyskrapere i et tempo som gjør at et postkort av byens skyline har kortere holdbarhet enn melk. Tine-melk. I solsteik.


8. Kina er verdens største kopimaskin. De kopierer til og med sine egne brands. Det er stor forskjell på Tsing Tao (nam!) og Qing Tao (ugh!)... selv om det står Tsing Tao på kartongen på begge.


9. Kinesere lytter ikke. Eksempel: "Do you want separate bills?" "No, I will settle the complete amount.". Hvorpå man får to regninger.


10. På tross av alt dette... Kina er definitivt verdt å reise tilbake til. Det går absolutt an å ha det moro her, og det å forstå kulturen (og å gjøre seg forstått i den) er en gåte som krever mer arbeid for å løses.