Barberskum

Allerede første morgen i Tibet gikk jeg tom for barberskum. Men hverken han-kinesere, tibetanere, eller asiater generelt er særlig plaget med skjeggvekst. Så det å skaffe seg mer barberskum skulle vise seg vanskeligere enn jeg hadde trodd. Sammen med guiden vår var jeg innom flere småbutikker for å spørre etter barberskum, men dette var visst noe ingen hadde. Det nærmeste vi kom, var en butikk som hadde engangshøvler av et for meg ukjent merke - men ikke noe skum.

Igår var vi innom et relativt stort supermarked for å handle inn mat til togturen fra Lhasa til Xi'an (vi hadde fått høre fra folk som hadde reist med dette toget at maten ikke er noe særlig). Jeg tenkte at "her finner jeg lett barberskum i ymse varianter"... Guiden fant frem til reolen for herreparfyme og slikt, og fire unge kvinnelige butikkansatte prøvde ivrig å forstå hva jeg var ute etter. De kom trekkende med alle mulige slags kremer og lotions som jeg ristet på hodet til.

Jeg klødde meg i fire dagers skjegg, nappet i det, gjorde barbere-seg-bevegelser - til ingen nytte. De skjønte rett og slett ikke hva jeg mente i det hele tatt. "Men det må jo være barberskum her," tenkte jeg trassig, og finkjemmet hyllene. Og ganske riktig, jeg fant en boks med Nivea barberskum, halvt skjult bak andre ting på øverste hylle. Så for alle andre vestlige i Lhasa - sorry folks, nå er det utsolgt!