Da vi kom om bord i båten var det ganske tydelig at de var litt overbooket på de vanlige lugarene. Derfor prøvde de ivrig å få betalt for at folk skulle oppgradere. Etter litt forhandling endte vi opp med en av to Shangri-La-lugarer for veldig lite ekstra. Det betydde at vi hadde en lugar på 30 kvadratmeter og et eget lite fordekk å boltre oss på i stedet for å måtte menge oss med alle kineserne. En grei deal.
A propos kinesere. I fjor var det ca 80% vestlige turister og 20% kinesere. I år er det, på grunn av at Kina er mindre rammet av finanskrisen enn de fleste andre land, motsatt. De som jobbet på båten fortalte at det var litt dumt, ettersom kinesere er mildt sagt tilbakeholdne med tips, og tips er en stor del av den forventede lønna til mannskapet. For oss andre merkes det best på at køer og støynivået under måltider er litt anderledes enn vi er vant med hjemmefra.
Selve cruiset er det egentlig ikke så mye å fortelle om. Det var tre dagers herlig avbrekk fra det hektiske Kina avbrutt av særdeles middelmådige utflukter i land, helt greie måltider og hyggelig samvær med andre vestlige turister. Vi traff noen hyggelige australiere og en gruppe med morsomme amerikanere. Naturen var vakker, og dagene fløt av sted som de skal gjøre på et elvecruise.
Morsomt sammentreff. Vi så den kanadiske dokumentarfilmen "Up the Yangtze" på filmfestival i fjor. Den er tatt opp på Victoria Queen, som var båten vi reiste med. Vi kjente igjen både innredningen, landskapet og flere av de medvirkende.
Den siste kvelden ble skipet sluset gjennom det store kontroversielle damanlegget "Three Gorges", og dagen etter ble vi busset ut for å se på det. Den store kontroversen kommer av at de måtte flytte 1,3 millioner mennesker (en promille av Kinas befolkning) fordi områdene de bodde på ville bli oversvømmet. På den annen side, de siste hundre årene har det omkommet 700 000 mennesker i oversvømmelser som kan hindres ved dette prosjektet, og kostnadene ved den siste flommen er omtrent det samme som kostnadene ved damprosjektet. I tillegg dekker det 5% av Kinas elektrisitetsbehov, noe som i dag dekkes primært av kullkraft. Uansett hvordan man ser det, et imponerende prosjekt... kineserne har det med å tenke stort og gjennomføre. Og naturen var fortsatt flott selv om vannivået hadde steget med opp til 80 meter.
Fra vi gikk i land i Yichang var det slutt på overdreven luksus. Bussen fra Yichang til Wuhan (4,5 time) var i trangeste laget for kroppen min, og toalettet om bord må ha vært særdeles ille. Det luktet utedass i flere minutter hver gang noen gløttet på døra, og det gjorde de ofte. Nattoget fra Wuhan til Shanghai var helt greit, og vi kunne begynne vårt opphold her utvilte og fornøyde etter en lang transportetappe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar