Parkliv rundt himmelens tempel

Vi hadde én severdighet igjen etter vår første uke i Beijing, nemlig hvordan Beijing-boerne bruker parkene sine om morgenen. Så, i dag var det tidlig opp (kan jeg aldri få sove ut på denne ferien?) og til parken rundt Himmelens Tempel. Her samler folk seg for å gjøre alt de ikke kan gjøre i sine egne trange hjem, som å gjøre Tai Qi, danse, spille, synge, jogge, snakke med trær, spille hva-det-nå-heter-hvor-de-sparker-rundt-på-en-fjær eller andre ting de har lyst til. Litt som Frognerparken på steroider.

Akkurat dette med aksept for at man lever ut større deler av livet sitt i offentlighet er noe vi har blitt fascinert av. Kineserne har et annet forhold til hva som er privat sfære enn oss... på godt og vondt. I dette tilfelle på godt.

Ellers har vi fått registrert oss og er klare for en uke med tryllenerding.

Tilbake til Beijing

Transportetappe:

• Halvannen time med tog fra Hangzhou til Shanghai


• En halv time med metro fra den ene togstasjonen i Shanghai til den andre


• Nesten ti timer med tog fra Shanghai til Beijing


• Halvannen time på vei ut av parkeringshuset ved stasjonsbygningen i Beijing!
  
  
  (Litt kø må man regne med?)

...og ja, resepsjonen i CNCC ser mye bedre ut nå enn for tre uker siden:

West Lake

På vestsiden av Hangzhou ligger sjøen West Lake, og hele veien rundt sjøen går det en hyggelig turvei, ca halvannen mil lang. Idag var det overskyet, og dermed ikke fullt så varmt som når solen steker, men varmt nok til at man blir klissete av svette likevel.

Vi hadde ikke noe spesielt fore idag, og tok derfor turen til West Lake og begynte å rusle langs stranden. Dette viste seg å være veldig hyggelig tidsfordriv - dette er tydeligvis et utfartssted for kineserne, med folk som gikk tur, fisket, spilte musikk, o.s.v. Siden vi ikke hadde andre planer, og siden det var hyggelig å gå, gikk vi like godt hele runden.

Imorgen blir dagen en ren transportetappe; først tog fra Hangzhou til Shanghai, deretter metro fra den ene togstasjonen i Shanghai til den andre, og så tog til Beijing. Jeg er veldig spent på hvordan vi skal greie å presse oss inn på metroen med masse bagasje, men det bare må gå.

...og der forsvant sola

Vi har mer eller mindre hatt sol hele ferien. I dag var det planlagt at det ikke skulle være sol - i drøyt 6 minutter. Dette var nemlig dagen for den største solformørkelsen dette århundret, og vi var tilstede. Bussen gikk fra hotellet klokka fire om morgenen, og vi kjørte ca 2 timer fra Hangzhou til et vannreservoar på ca 900 moh.

En stor norsk gruppe med Knut Jørgen Røed Ødegaard i spissen ventet spent, værutsiktene var nemlig så som så. Men heldigvis smilte værgudene til oss i dag også, og akkurat når formørkelsen var klarnet det litt opp.

Å se en fullstendig solformørkelse var mer utrolig enn jeg hadde trodd. Det blir et sort hull i himmelen, lydene i naturen endrer seg til nattelyder, og det lyset som faller på landskapet er ubeskrivelig. Så får det heller være at jeg kløna til fotoskriptet mitt og endte opp med 66 svarte bilder... (Ecclipse Orchestrator fungerte helt fint, jeg glemte å sette kameraet på manuell.) Men, for å dele litt av hva vi har sett har jeg lånt et bilde av Morten Ross (morten@ross.no).

Nå er vi tilbake på hotellet, trøtte og fornøyde. Jeg skjønner at folk blir helt hekta på solformørkelser... det er virkelig en helt unik opplevelse. Neste mulighet er neste år i Fransk Polynesia...

Bangirommet.no har mye mer om dagens happening.

"Blå himlen blues"

I Kina brukes fremdeles kullkraft i stor utstrekning, og smogen ligger tett mange steder.

Da vi var i Tibet, passerte vi en solfanger på gaten - en parabolformet metalldings med stativ til å sette en gryte på. Jeg pekte ut denne for Andreas, men vår tibetanske guide kommenterte at slike ikke blir så mye brukt lenger. Hvorfor ikke? spurte jeg. "The sun is weaker these days," sa han. Jeg spurte hva han mente, og han svarte "pollution", og forklarte videre at det ikke lenger var godt nok vær til å lage mat på slike inne i Lhasa by. Tidligere hadde dette vært mye brukt til matlaging, men nå måtte man et godt stykke ut av Lhasa før det var noen vits i å bruke slike solfangere.

Guiden vår i Xi'an kunne fortelle at det ofte var blå himmel når han var liten gutt, men at det på over ti år ikke hadde vært blå himmel en eneste dag. Men kineserne jobber med å reduserer forurensningen, bl.a. kjører alle busser og taxier på naturgass, og fra og med ifjor har Xi'an av og til hatt gløtt av blå himmel igjen.

Forberedelse til solformørkelsen

Bortsett fra et halvannen times foredrag med Knut Jørgen Røed Ødegaard om solformørkelser, har mesteparten av dagen for min del gått med til å drikke te og lese, mens Andreas har følt seg småsyk og ligget på rommer.

Imorgen tidlig, klokken 03:45 går bussen fra hotellet, så ikveld må vi legge oss tidlig. Det er visst ca tre timers kjøring fra hotellet.

Værutsiktene er ikke de aller beste for imorgen, men vi håper selvsagt på klarvær. Stedet hvor vi skal observere solformørkelesen er Tianhuangping vannreservoar (119 grader 35 min øst, 30 grader 27 min nord), og befinner seg på 908 meter over havet, noe som vil gi god utsikt til området omkring (man kan ved solformørkelser bl.a. se måneskyggen bevege seg over bakken).

Totaliteten starter 09:32 og varer til 09:38 (totalt 5 min 42 sek). Den delvise fasen begynner 08:20, og slutter 10:57 lokal tid.

Vi er godt forberedt uansett vær; kamerabatteriene er ladet og paraply er innkjøpt.

Resultatløs shopping og transportetappe

Det er vrient å kjøpe mahjong-sett. Stort sett er det man ser på turistmarkedene kjipe "nye antikviteter" som er alt annet enn pene. Og vi har fortsatt ikke funnet en spillbutikk. Hvor kjøper kineserne mahjong-sett? Et foreløpig uløst mysterium.

Ellers har vi nå kommet oss til Hangzhou og truffet den norske gruppen vi skal se solformørkelse sammen med. Reisen begynner å nærme seg innspurt, men jeg tror vi har krefter til å holde helt inn.

Shanghai med vestlige øyne

Vår bekjente i Shanghai følte seg bedre igjen, og tok oss med på en kjøretur idag. Vi kjørte blant annet innom en tysk dorf tegnet av Albert Speer jr, vi var innom enda en engelsk "kopi"-landsby, Reading Town, og vi var innom Lu Xun-parken. Men først og fremst kjørte vi omkring, mens vår bekjente fortalte om hva vi så og om hvordan han oppfattet det å være norsk i Kina.

Det å ha en norsk guide var veldig forskjellig fra andre guidede turer vi har vært på i denne ferien, man ser nok ting litt annerledes når man er eksil-nordmann. Dagen forløp uten store begivenheter, men ga istedet rom for lange og gode samtaler. En hyggelig og lærerik del av ferieturen.