Ankomst Tibet

Allerede på vei ut av flyet, og inn i terminalbygningen, kjente jeg høyden. Det var en følelse av lett svimmelhet, og det virket som om gulv og vegger ikke sto helt stille. En blanding av samme følelse som når man er full, og samme følelse som når man har lett feber. Høydesyke. Det er visst umulig å vite hvordan en person kommer til å reagere på den tynne luften i høyden, og det har ingen ting med fysisk kondisjon å gjøre. Kroppen oppdager rett og slett at den ikke får like mye oksygen som den er vant til å få når den puster, og reagerer med en slags panikk. Nå, flere timer senere, er jeg fremdeles litt små-svimmel, men begynner å bli bedre.

Vi ble tatt imot av guiden vår da vi kom ut fra terminalbygningen, og det første han gjorde var å henge et hvitt silkeskjerf rundt halsen på hver av oss - visstnok en tradisjonell tibetansk måte å ønske folk velkommen på. Det var en veldig hyggelig måte å bli møtt på.

Flyplassen ligger ca 65 km unna Lhasa, og med et stopp underveis for å betrakte en buddha-figur fra 1000-tallet som er hugget inn i fjellsiden, tok dette ca halvannen time. Jeg besøkte også et lokalt toalett, og lærte at det er klokt å ha lommene fulle av egnet papir og våtservietter - hverken papir eller vaskemuligheter fantes på toalettet. (Jeg hadde ikke lommene fulle av dette, og måtte be Andreas komme meg til unnsetning. Nå har jeg lært, og er rustet for fremtidige toalettbesøk.)

En ting som overrasket meg, var hvor frodig og grønn dalbunnen var. Selv om fjellene var brune, var dalbunnen tett bevokst av grønne busker og av trær som på avstand lignet svært mye på vanlig norsk bjerk.

Vi ble kjørt til hotellet vårt, og jeg vil si at dette uten tvil er det mest særpregede hotellet jeg har bodd på. Det er meget smakfullt innredet, med sin helt spesielle stil.

Guiden vår har forklart at det å drikke mye vann, og også drikke te med ingefær og honning, hjelper mot høydesyke. Dessuten bør man ligge unna alkohol inntil man føler seg helt normal igjen.

Etter middag gikk vi ut i gatene utenfor hotellet, på vei til en indisk restaurant, hvor vi skulle spise middag. Jeg opplevde det som litt merkelig at alle i gaten gikk i samme retning, og spurte guiden vår om dette. Han forklarte at i gatene som går rundt tempelet går man medsols.

Her er det mye som er uvant, og mange "mysterier" å forholde seg til. Vi får se hvor mye vi skjønner i løpet av de få dagene vi har her.

Siste dag i Beijing: Turens første nedtur, men en hyggelig dag

Siste dag i Beijing skulle vi se den underjordiske byen som ble bygget på 60-tallet for å huse deler av byens befolkning i tilfelle atomangrep. Vi ble hentet på hotellet tidlig om morgenen av den samme guiden vi hadde mandag. Først da vi hadde kommet godt i gang med sightseeing fortalte hun at den underjordiske byen var stengt. Vi ble veldig skuffet, og ettersom vi ikke var i humør til å handle eggeskallporselen, ba vi om å bli kjørt tilbake til hotellet. Jeg avreagerte med å sende mail til Kinareiser, og kort tid etter var vi i humør til å få mye ut av dagen.

Etter å ha supplert reisebiblioteket og sjekket at ting passet hos skredderen (det gjorde det, men knappene de hadde valgt falt ikke helt i smak), dro Andreas med T-banen til Wukesong for å se på fotoutstyr, mens Anders dro hjem til hotellet for å trene. Vi hadde en deadline; den kofferten vi ikke skulle ha med rundt i Kina måtte leveres på CNCC (kongressenteret ved OL-arenaene) før klokka seks.

Etter masse stress med å hente klær hos skredderen, vanskelige taxisjåfører og enda vanskeligere trafikk sto vi utenfor kvart over seks. For å si det sånn, hotellet er ikke helt ferdig... Vi blir de første til å bo på rommene. Som dere ser på bildet var det litt tidlig å sjekke inn nå.

Vi spiste igjen på sjappa over gata for hotellet vårt. Vi har begge sansen for gatemat, men var nøye med å bare spise stekt mat denne gangen. I morgen er det en hel dag på fly, og det er greit med kontrollerbar mage.

Tur på muren

Skyene forsvant, og vi lå i soveposene våre på muren og stirret opp i en praktfull stjernehimmel. I vår moderne verden er det sjelden man har gleden av å se Melkeveien så tydelig som her. Vi var oppe i god tid før soloppgang, som var 05:15 lokal tid. Etter en kort fotosession, og en frokost bestående av kaffe, bananer og müsli, begynte vi vandringen vår på muren. Vi skulle gå fra Jingshanling til Simatai, en tur på ca 10 km. Turen bød på stedvis temmelig bratte trapper eller skråninger, og selve muren er i svært varierende stand, fra nesten helt sammenrast og overgrodd, til nyrestaurert.

Det var klar blå himmel hele veien, og vi var glade for at vi startet såpass tidlig, for mot slutten av turen begynte det å bli temmelig varmt. Landskapet omkring muren er fantastisk, med bølgende skogklette fjell/åser så langt man kan se. Turen var mer slitsom enn vi hadde ventet oss (tatt i betraktning av at vi kun gikk en mil), men det var en helt super opplevelse. Jeg vil uten å nøle anbefale "Sleep on the Great Wall" med China Guide til alle som liker gode naturopplevelser.

OL-anlegg, Ming-graver og den kinesiske mur.

Dagen begynte som vanlig tidlig. Vi ble hentet av Mei, guiden vår fra The China Guide. Først tok vi turen til vannkuben og fugleredet som ligger inne på et massivt parkområde. Fantastiske byggverk som er minst like fantastiske som de ser ut på TV. Deretter kjørte vi ut fra sentrum for å se Ming-gravene. Igjen utrolig å se hva man får til når man har ekstrem makt og få hemninger...

Etter lunsj kjørte vi ut til Jinshanling hvor de har en av de best kjente delene av muren, og hvor de har bygget opp igjen mye av det som har rast sammen. Her ventet vi på solnedgangen, et fantastisk syn. Dette bildet er ikke redigert...

Et godt måltid hos en lokal kioskeier med fantastiske dumplings avsluttet dagen, før vi klatret opp på muren igjen. Her vil vi tilbringe natten under åpen himmel... det kom en skur tidligere, men nå er det stjerneklart. God natt!

Hutong-tur, skredder & DaDong

Vi startet dagen med en rickshaw-sightseeing i en hyggelig hutong (= område med trange gater). Denne formen for sightseeing synes jeg er en veldig fin måte å se en by på - man beveger seg såpass sakte i trafikken at man har tid til å oppleve ting, og når man er to kan man sitte i ro og fred og prate sammen. Underveis stanset vi noen ganger, og ble guidet til fots opp til toppen av klokketårnet, og noen andre steder. Sightseeing-turen ble avsluttet med en veldig hyggelig lunsj i et privat hjem. En glimrende start på dagen. Som ellers her i Beijing er gatene overalt rene og ryddige, uten hverken tagging eller søppel.

Prosjektet vårt for resten av dagen var å finne en skredder og bestille klær. Ordet "tailor" er visst imidlertid ikke så lett for kinerese å forstå. Og når de ikke helt aner hva man vil, blir de veldig blide, og gir rare instruksjoner om hvor man skal gå... Men til slutt fant vi da frem til silkemarkedet, der det finnes opptil flere skreddere. Dermed fikk vi tatt mål og valgt stoffer. Hyggelig om man kan ta seg brukbart ut på tryllekongressen om en måneds tid.

Arne Hjeltnes, konsernsjef i Creuna, hadde før turen fortalt meg om restauranten Da Dong, som han mente har verdens beste Peking-and. Dette måtte vi selvsagt forsøke! Andreas hadde en "lost in translation"-samtale med dem igår kveld, og var ikke helt sikker på om han hadde greid å bestille bord, men vi valgte å reise ut dit uansett. Drosjesjåføren vår ble etter hvert mer og mer i villrede om hvor han skulle kjøre oss, og til slutt stoppen han opp, rullet ned vinduet og spurte en tilfeldig forbipasserende. Da viste det seg at vi var under femti meter fra restauranten!

Dette var virkelig en innertier. Tusen takk for tipset, Arne! Hit kommer vi gjerne tilbake. Sett med norske øyne var det ikke spesielt dyrt heller - for to personer som spiste and, en rett vi ikke visste hva var (men som så spennende ut) og øl, endte regningen på 546 yuan. Da fikk vi oss også en helt akseptabel espresso, noe vi ikke har greid andre steder vi har forsøkt!

Tianamen, den forbudte by, silke og kung fu

Tidlig opp og ut på tur. Vi fikk en rask guidet tur på Tianamen og i den forbudte byen. Kanskje egentlig mest interessant som kulturelle referanser; det man ser er den sedvanlige gigantomanien i sterke kulturstater (for å si det på den måten...), og det er jo imponerende i seg selv med et såpass stort anlegg fra 1420. Men jeg fikk litt av den samme følelsen som da jeg besøkte Grand Palace i Bangkok. Det er flott, men interessant kun på den måten at det sier noe om de tradisjonelle forholdene mellom makta og folket.

Deretter besøkte vi en silkefabrikk og så på hvordan enkeltkokonger blir til silketråder, og dobbeltkokonger blir til dyner. Greide vi å ikke kjøpe noe? Ikke helt... Lunsj på en mongolsk restaurant, hvor høydepunktet var strimlet aubergine stekt sammen med bønner i olje og chili. Fantastisk. Litt mer shopping og tesermoni, en kjapp matbit, og deretter på kong fu-show. Imponerende, og absolutt verdt å bruke kvelden på. Etter showet gikk vi på hukommelse til nærmeste T-banestasjon og betalte 2 yuan for å komme tilbake til hotellet. For den billetten kunne vi reist til hvor som helst i byen...

Beijing er imponerende stor og nybygd, men det ligger fascinerende småstrøk bak nærmeste hjørne. I dag fant vi ut at gaterestauranten rett over gata serverer helt grei mat, og fikk en god middag for 56 yuan, inkludert to 0,6l øl. Greit å vite at matbudsjettet er litt overdimensjonert. Shoppingbudsjettet sliter nemlig muligens litt.

Ankomst og første dag i Kina

Vi fløy med SAS fra Gardermoen 18:05 (norsk tid), med mellomlanding i København, og var fremme i Kina ca 11:40 (kinesisk tid). Da vi hadde landet, ble vi informert om at vi måtte bli sittende p.g.a. helsekontroll i forbindelse med svineinfluensaen. Før vi fikk forlate setene våre, gikk helsepersonell gjennom flyet og scannet kroppsvarmen til alle passasjerene (de rettet et måleinstrument mot pannen til alle ombord). Vi fikk utdelt et fint informasjonskort, hvor de tydeligvis ikke har tenkt at turister skal ha så mye moro; helst skal de sitte på rommet sitt og gjøre "helsesjekk" (hva nå det innebærer), se teksten jeg har uthevet på dette bildet:

Passkontrollen gikk utrolig effektivt, og allerede et kvarters tid etter at vi hadde gått ut av flyet sto vi og ventet på bagasjen. Så tok vi en taxi til hotellet vårt (note to self: ha en løs lapp med adressen som man kan gi taxi-sjåføren - jeg ble lett engstelig av at han stakk av med hele mappen min for å spørre andre sjåfører om de kjente til hotellet og visste hvor det lå).

Vel fremme på hotellet slappet vi av en times tid på rommet - personlig kan jeg anbefale ashtanga-yoga etter en lang flytur (mens Andreas nok foretrekker CNN).

Så ruslet vi ut i gatene (varmt, men ikke uutholdelig), og etter kort tid fant vi ut at vi var ganske så sultne. Vi stakk innom en liten restaurant og bestilte et par hovedretter, litt dim sum og ris, samt to øl - tilsammen ble det ca 150 kroner for to personer. Her ser vi en trøtt Andreas ved vårt første måltid i Kina:

Deretter ruslet vi rundt den forbudte by (som vi skal besøke imorgen), og gikk deretter en tur i Jing Shan-parken. Fin utsikt over den forbudte by fra høyden midt i parken. Det var fullt av gamle kinesere som spilte musikk i parken, og trivelig folkeliv. På grunn av tidsforskjellen er vi nå temmelig slitne og trøtte her vi sitter på rommet vårt på Hotel Kapok, og skal vel bare finne oss en liten matbit til før vi legger oss. Vi skal tidlig opp imorgen.