Tekniske detaljer

Den oppmerksomme leser har sikkert allerede notert seg at bloggen er hostet på Blogger, mens bildene ligger på Flickr. Dessverre støtter ikke Flickr opplasting via FTP, noe som satte en del begrensninger i valget av blogverktøy. Siden vi skulle være på reise, med tidvis dårlig tilgang til nett, var jeg avhengig av å finne et verktøy med god støtte for offline blogging. Valget falt til slutt på Zoundry Raven, som var det eneste verktøyet jeg fant som tilfredsstilte mine krav til offline-støtte. (Andre verktøy som ble testet og vurdert var: Flock, ScribeFire, Windows Live Writer og Qumana. Ingen av disse hadde god nok støtte for opplasting til Flickr, så valget ble til slutt enkelt.) Med Raven kan man skrive postingen ferdig, sette inn bilder, og lagre til disk - og så laste opp både posting og bilder i én operasjon når man omsider har nettilgang.

(To artikler om offline-blogging: PragmaTech Zone Offline Post Editors - Blog Clients The Final Showdown og Best Offline Blog Editors And Web Publishing Tools - Mini-Guide - Robin Good's Latest News)

Jeg satte opp en bit.ly-konto, og opprettet en twitterfeed mot min twitter-konto, slik at de som følger meg på twitter får varsel om nye meldinger på bloggen. Dette var lett å sette opp, og fungerte utmerket.

Kina har internett-sensur, kjent bl.a. som "The Great Firewall of China", og både Blogger og Flickr er blant tjenestene som stoppes av sensuren. Vi brukte Tor (med Privoxy/Vidalia) for å komme oss gjennom. Når denne løsningen først var satt opp, var det relativt enkelt i bruk, men alt gikk i sneglefart. Å laste opp mer enn ett eller to bilder pr posting var helt uaktuelt. Av og til krasjet opplastingen underveis, og enkelte postinger tok flere timer å få ut på nettet. En stabil og rask proxy utenfor Kina hadde nok vært en bedre løsning, men vi hadde ingen proxy tilgjengelig. Fordelen med Tor-løsningen var selvsagt at vi ikke var avhengig av at en ekstern proxy var oppe.

Før turen kjøpte vi oss en PackardBell Dot netbook, og denne fungerte helt glimrende. Liten og hendig - og billig var den også. Vi hadde for sikkerhets skyld med både ekstern mus og eksternt tastatur i bagasjen, men tastaturet ble aldri tatt frem, det innebygde tastaturet var mer enn godt nok (selv om det føles litt "trangt" i starten). Ekstern mus var derimot praktisk til tider. Det eneste problemet vi hadde med vår Dot, var at enkelte programmer ikke fungerer på så liten skjerm, blant annet nektet Canons bildebehandlingsprogram å starte (og en del andre programmer og nettsteder var tungvinte på grunn av at designet var tilpasset større skjerm).

10 ting jeg har lært om Kina og kinesere

1. Kina er stort. Veldig stort.


2. Kina er ikke kommunistisk. De kaller det de driver med for en sosialistisk markedsøkonomi med kinesisk perspektiv eller noe i den retningen, men det er den råeste og mest uhemmede kapitalismen jeg noensinne har sett. Og kinesere med utdanning synes europeere er fryktelig sosialistiske av seg.


3. Det er himla mange kinesere. Og på tross av ettbarnspolitikken blir det stadig fler. De fleste er bønder, men de flytter inn mot byene. I løpet av de neste 20 årene vil mange hundre millioner (kanskje så mange som 900 000 000) bønder bli overflødige og blir tilgjengelige som billig (type et par dollar om dagen) arbeidskraft. Her er det fortsatt ekstrem vekst i vente. Som et apropos; Kina har verdens største middelklasse.


4. Kinesere eier ikke dannelse og moral. Det finnes mye protokoll, men jeg greier ikke å spore noen evne til å gjøre ting fordi det er "riktig" eller fordi det lønner seg for alle. Kø? Neppe.


5. Kinesere røyker og bråker overalt. Igjen, uten hensyn til omverdenen. De har visst blitt flinkere til å la være å spytte, men harkingen er en sjokkerende opplevelse.


6. Kinesere er ikke opptatt av vestlige verdier, og menneskerettigheter fnyser de av. Det virker som de bekjenner seg til en eller annen sær form for egoistisk kollektivisme. Veldig rare greier.


7. Man kan få til alt i Kina, gitt at man har nok penger. I Shanghai spretter det opp skyskrapere i et tempo som gjør at et postkort av byens skyline har kortere holdbarhet enn melk. Tine-melk. I solsteik.


8. Kina er verdens største kopimaskin. De kopierer til og med sine egne brands. Det er stor forskjell på Tsing Tao (nam!) og Qing Tao (ugh!)... selv om det står Tsing Tao på kartongen på begge.


9. Kinesere lytter ikke. Eksempel: "Do you want separate bills?" "No, I will settle the complete amount.". Hvorpå man får to regninger.


10. På tross av alt dette... Kina er definitivt verdt å reise tilbake til. Det går absolutt an å ha det moro her, og det å forstå kulturen (og å gjøre seg forstått i den) er en gåte som krever mer arbeid for å løses.

Siste dag i Kina

Så var det slutt. I dag var siste dag i Kina, og vi brukte store deler av dagen på å rote rundt i butikker. Delvis for å finne et pent Mah Jong-sett til Hege, og delvis fordi vi ikke hadde noe bedre å gjøre. Vi endte opp med å kjøpe ett der vi visste på forhånd at de hadde pene og rimelige sett, samtidig kjøpte vi en ekstra koffert.

Problemet var bare at vi greide å glemme kofferten i en taxi... så da var det tilbake og kjøpe det samme på nytt. Dobbelt pris... men fortsatt ikke avskrekkende.

I morgen setter vi oss på flyet hjem, overmette av inntrykk, og klare for å dra tilbake på jobb. Fem uker ferie er mye, og nå gleder vi oss til å komme hjem til enkle Norge, hvor folk tenker litt mer som vi gjør, og kanskje til og med hører etter når vi snakker til dem... Kina er et fascinerende land, men enkelte ting har vi ikke helt greid å venne oss til. Vi skriver mer om det på vei hjem.

Sterk skandinavisk innsats under FISM

Premiutdeling gikk bedre for de nordiske landene enn vi hadde våget å håpe på. Samtlige av de tre aktene Sverige stilte med fikk pallplassering! Danske Cheffmagic og finske Nivala kom også på pallen.

I komisk magi ble det ikke delt ut 1. premie, kun 2. premie og 3. premie. Danske Cheffmagic fikk 3. plass, mens svenske Brynolf & Ljung fikk 2. plass.

Finske Kristian Nivala 2. plass i kortmagi.

Svenske Johan Ståhl fikk delt 3. plass (sammen med australske Simon Coronel) i mikromagi.

Svenske Charlie Caper fikk 2. plass i salongmagi.

Ellers synes jeg det var hyggelig å se at flere andre akter jeg likte godt ble premiert: koreanske Charming Choi fikk prisen for mest originale akt for sitt undervanns-begerspill, kanadiske Shawn Farquhar fikk 1. plass i kortmagi for sin "Shape of my heart"-akt, franske Olmac fikk 3. plass i kortmagi, østerriske Siebensinn finn 3. plass i generell magi, og argentiske Latko fikk 3. plass i salongmagi. Personlig synes jeg ikke engelske Marc Oberon fortjente å vinne 1. plass i salongmagi, men dommerne var åpenbart av en annen oppfatning. Fullstendig oversikt over vinnere finnes sikkert på de ofisielle FISM-sidene.

Scene, seminar, nordisk mottagelse, bankett

Scene

Jeg så bare noen få scene-akter idag, og har igrunnen bare lyst til å nevne den siste. Tyske "Lord of Darkness (Comedy Magic)" gikk over tiden. Dette er den andre akten jeg ser som går over tiden mens tryllekunstneren har bind for øynene. Det er jo ikke så lett å se det gule ett-minutt-igjen-lyset med bind for øynene... Kanskje en idé å ikke ha bind for øynene på slutten av en konkurranse-akt?

Seminar

Siden jeg ikke tryller veldig aktivt, er ikke det å lære triks så viktig for meg, så jeg er ikke så ivrig til å stille opp på seminarer. Men Shoot Ogawas seminar inneholdt som forventet mye bra trylling - så det var verdt å se uansett.

Nordisk mottagelse

En veldig hyggelig tradisjon på FISM - alle nordiske deltagere samles til sosialt samvær.

Bankett

Under banketten ble det kunngjort at neste FISM blir i Blackpool i England i 2015. Blackpool har lang tradisjon med å holde tryllekongresser, så FISM 2015 blir sikkert en bra kongress.

Hvordan kan det forresten kalles "Social Banquet" når musikken er så høy at man må skrike for at sidemannen skal høre hva man sier? Det var så plagsom høy lyd at vi ikke orket å bli sittende i støyen for å se showet - vi tok en taxi til byen, og fant en hyggelig bar hvor vi tryllet for "legfolk".

Scene, close-up, scene-show

Scene-konkurranse

Idag så jeg bare én av aktene i scene-konkurransen, nemlig svenske Brynolf & Ljung. De hadde en morsom akt, med blant annet fremtrylling av bowlingkule, og høstet god respons hos publikum.

Close-up-konkurranse

Dagens close-up-konkurranse inneholdt mange bra akter. Finske Kristian Nivala har en poetisk kort-rutine til pianospill (som var like bra som sist jeg så den), svenske Johan Ståhl imponerte med en minimalistisk begerspill-rutine, og kanadiske Shawn Farquhar gjorde sin vakre "Shape of my heart"-rutine (synkronisert til Stings låt).

Scene-show

Kveldens scene-show var veldig bra. De som vil huskes best for min del er franske Omar Pasha med sin fabelaktige black-art, portugisiske David Sousa og argentinske Merok med elegant og imponerende manipulasjon, og kinesiske Shi Lei og Jiao Jiandong for sine skyggebilder.

Scene, seminar, close-up, close-up-show

Scene-konkurranse

Jeg så bare de første seks aktene i dagens scene-konkurranse, for jeg ville også få med meg seminaret til Victor Voitko. Første akt var med kinesiske Wang Qimo, og er kanskje det dårligste jeg noen gang har sett i en tryllekonkurranse. Likevel ble ikke akten hans stanset - han fikk fullføre akten sin.

Nestemann ut var en tyskeren Siebensinn, som hadde en akt jeg likte ganske godt - han fortalte en historie, og illustrerte med bizarre magic. Deretter kom en lett masete komisk russisk akt, og så var det klart for vår egen Trond Hagen.Trond hadde åpenbart problemer med lommene sine - han fomlet og strevde, og etter kort tid kom det røde lyset på. Selvsagt leit å bli diskvalifisert, men jeg er enig med dommerne i den avgjørelsen. Jeg synes bare det var rart at ikke kineseren også fikk det røde lyset.

Deretter var det en intetsigende blomsterproduksjon og en helt grei (men nokså standard) mentalisme-akt, og så bestemte jeg meg for heller å gå på seminaret til Victor Voitko.

Seminar

Victor Voitko er verdenskjent for sin effekt med svevende ringer som lenker seg sammen, og jeg tenkte at det kunne være interessant å lære litt om sveveeffekter fra denne mannen. Jeg ble mektig skuffet. Riktignok åpnet han seminaret sitt med å vise effekten med de svevende ringene (som jeg forøvrig har sett før), og snakket ca fem minutter om hva slags belysning som egner seg best for effekter som bruker usynlig tråd - men så gikk mannen over til å gjøre mynttriks.

Altså: her har vi en verdenskjent scenemagiker, og hva bruker han tiden vår på? Close-up... Litt rart, egentlig? ...og ikke bare det! Han kunne ikke engang disse mynttriksene godt nok, det var åpenbart at han rett og slett ikke hadde øvd nok på dem, og han måtte stadig få hjelp fra en assistent som viste ham hvordan det skulle gjøres... Og de mynttriksene han viste var alle til salgs fra samme produsent. Hmm? Jeg gikk!

Close-up-konkurranse

Idag var det mye bra i close-up. Det hele startet sterkt, med Charming Choi fra Korea, som startet med en forblausende forutsigelsesakt, og deretter gikk over til å gjøre begerspillet under vann i et akvarium. Cups & bubbles! Fantastisk morsomt, og en veldig sjarmerende fyr.

Det var en hel del flere gode akter (og selvsagt noen dårlige innimellom) - for mange til å nevne alle. Men jeg må trekke frem én akt, som er den beste konkurranseakten jeg har sett hittil i FISM.

Svenske Charlie Caper gjorde en fenomenal begerspillrutine (det var mye annet som foregikk i akten hans, men det var i hovedsak begerspill). En klar finalekandidat!

Close-up-show

Kveldens close-up-show ble en stor skuffelse. Enkelte av artistene var rett og slett ikke gode nok (jeg kan for eksempel ikke fordra Henry Evans), og enkelte av aktene egnet seg ikke for et publikum på 2500. Men det verste synes jeg var at Shoot Ogawas akt ble ødelagt av en fullstendig stupid kameramann. En ting er at man kanskje ikke skjønner så mye engelsk, men hvis man i det minste følger med på akten, burde man kanskje klare å ha det som foregår innenfor billedrammen? Eneste lyspunktet i kveldens show var avslutningsakten, hvor Rick Merrill beviste at seieren i FISM 2006 var velfortjent.