Våsepagoden

Vi startet dagen med å rusle rundt i byen Xi'an på egen hånd; vi var i en park, et shoppingsenter og spiste lunsj på en helt grei restaurant/kafé. Etter lunsj ble vi plukket opp av guiden vår, og kjørt til Gåsepagoden, en av de store severdighetene i Xi'an. Jeg fikk litt følelsen av at "nå er jeg turist på vei gjennom Frognerparken" - omtrent så spennende var det. Så dro vi til "det muslimske kvarteret", som rett og slett var en relativt uspennende gate med diverse teite salgsboder og dårlige gatemat-sjapper, og vi spiste middag på en av disse.

Guidingen idag var rett og slett ikke verdt bryet - det var faktisk morsommere å gå shopping på egen hånd. Noen nye klær fikk jeg meg også.

På kvelden gikk vi ut (uten kjedelig guide), og Andreas fant frem til den bar-gaten som alle utlendinger i Xi'an før eller siden havner i. Der drakk vi pils, og ble nokså våsete.

Til slutt en påminnelse om hvordan man forholder seg når man kjører rulletrapp:

To dager på tog

Å komme seg til og fra Tibet pleide å være en tungvint eller kostbar affære. Alternativene var buss over høytliggende pass på dårlige veier eller dyre flyreiser. I 2006 åpnet toget til Lhasa. Plutselig fantes det en enkel og rimelig måte å komme seg til Tibet på. Dette er for øvrig en av grunnene til at andelen Han-kinesere i Tibet har økt betraktelig de siste årene.

Jernbanestrekningen er naturlig nok verdens høyeste, og har verdens høyeste stasjon, jernbanetunnel og gud vet hva. En vennlig stemme over høyttaleranlegget har sørget for at vi har vært i en tilstand av konstant beundring for kinesisk ingeniørkunst...

Reisen fra Lhasa nordover til lavlandet tar ca et døgn, og så er det et døgn til Beijing. Vi hoppet av i Xi'an, dermed hadde vi en togtur på to dager og en natt. Det første døgnet delte vi kupe med reiselederne i et japansk reiseselskap, mens fra Xining til Xi'an hadde vi kupeen for oss selv.

Den første dagen brukte vi stort sett til å beundre høylandet i Tibet. Desto høyere vi kom, desto færre mennesker bebodde myrlandskapet vi kjørte gjennom. Dessverre stoppet vi ikke på verdens høyestliggende stasjon (5067 moh - Finse go home!) fordi det visstnok er for mange som får problemer med høydesyke. For oss med "soft sleeper"-kupe, med hver vår dyse som sørget for brukbar luft var det ikke noe problem...

For matvarer som er pakket lufttett er det derimot et større problem. Nescafe-glasset hadde stort overtrykk og sprutet ferdigkaffe da vi åpnet det, og kjeksene som var enkeltvis pakket fyllte større og større deler av pakken selv om vi spiste av dem. Morsomme konsekvenser av 5000 meters høyde...

Nå er vi framme i Xi'an, og har sjekket inn på Sofitel... tre netter i en "liten" suite på et fem-stjernes hotell veier lett opp for en natt i en køye på et tog.

Barberskum

Allerede første morgen i Tibet gikk jeg tom for barberskum. Men hverken han-kinesere, tibetanere, eller asiater generelt er særlig plaget med skjeggvekst. Så det å skaffe seg mer barberskum skulle vise seg vanskeligere enn jeg hadde trodd. Sammen med guiden vår var jeg innom flere småbutikker for å spørre etter barberskum, men dette var visst noe ingen hadde. Det nærmeste vi kom, var en butikk som hadde engangshøvler av et for meg ukjent merke - men ikke noe skum.

Igår var vi innom et relativt stort supermarked for å handle inn mat til togturen fra Lhasa til Xi'an (vi hadde fått høre fra folk som hadde reist med dette toget at maten ikke er noe særlig). Jeg tenkte at "her finner jeg lett barberskum i ymse varianter"... Guiden fant frem til reolen for herreparfyme og slikt, og fire unge kvinnelige butikkansatte prøvde ivrig å forstå hva jeg var ute etter. De kom trekkende med alle mulige slags kremer og lotions som jeg ristet på hodet til.

Jeg klødde meg i fire dagers skjegg, nappet i det, gjorde barbere-seg-bevegelser - til ingen nytte. De skjønte rett og slett ikke hva jeg mente i det hele tatt. "Men det må jo være barberskum her," tenkte jeg trassig, og finkjemmet hyllene. Og ganske riktig, jeg fant en boks med Nivea barberskum, halvt skjult bak andre ting på øverste hylle. Så for alle andre vestlige i Lhasa - sorry folks, nå er det utsolgt!

Pilgrimsferd

Vi hadde ikke satt opp noe program for denne dagen før vi reiste - dagen var med vilje holdt åpen, slik at vi kunne finne ut underveis hva vi ville oppleve mer av i Lhasa. Imorgen tidlig setter vi oss på toget til Xi'an, en togtur på 36 timer. Så vi tenkte som så at det kanskje kunne være godt å bevege kroppen litt, det blir nok stillesitting på fly, biler og tog uansett. Vi diskuterte dette med guiden vår igår, og han foreslo at vi kunne gå den tradisjonelle pilgrimsturen rundt Lhasa. Dette syntes vi var en glimrende idé.

"Fridagen" startet vi altså ut med å stå opp ekstra tidlig, og allerede klokken åtte var vi på vei ut fra hotellet sammen med guiden. Vi oppfattet ikke at han ikke hadde rukket å spise frokost først, så han ble ganske sulten etter et par timer, stakkars... Til slutt tok han mot til seg, og spurte om vi ikke skulle ta en matpause.

Pilgrimsferden tok oss gjennom deler av Lhasa som vi ikke tidligere hadde sett, og viste seg å være en opplevelse det var verdt å få med seg. Alle pilgrimmene, røkelsen som hang som en tåke over området, bønneflagg-selgerne, et nytt tempel under bygging... Absolutt en tretimers rusletur verdt!

Før vi dro fra hotellet, hadde vi sendt nesten alt vi hadde av tøy til vask. Dette viste seg å være lite lurt... For det første aner de tydeligvis ikke hva et strykejern er - alle skjortene ser ut som de kommer rett fra vaskemaskinen. Men det som er verre: Det lukter nå yak-smør av nesten alle klærne våre! Alt må vaskes på nytt når vi ankommer Xi'an. Får bare håpe lukten ikke setter seg i kofferten.

Til slutt en liten kommentar til de som synes det er en god idé med norske tegn i webadresser:

4794

meter over havet er turens høydepunkt så langt, i hvert geografisk. Karbala, eller Karba-passet var dagens første mål. Det er egentlig ikke så mye å si annet enn at utsikten er fantastisk... og med relativt klart vær var sikten ikke noe problem. Dette er tydeligvis et av de beste stedene å henge opp bønneflagg... og guiden og sjåføren vår benyttet anledningen.

På veien opp stoppet vi på et begravelsessted der Brahmaputra og Lhasa-elven møtes. Tibetanerne har veldig anderledes gravferdsskikker. Dalai Lama og Panchen Lama legges i stupa, mens høyerestående munker kremeres. For vanlige folk er det viktigst at kroppen gis tilbake til naturen. Man legger derfor den døde på en fjelltopp slik at han kan spises av fuglene eller senker ham i en elv slik at fiskene kan forsyne seg. Begravelse regnes som mindreverdig.

Etter å ha passert passet kjørte vi ned til innsjøen Yamdrok Tso, som ligger på 4441 moh. Her spiste vi lunsj før vi kjørte tilbake til Lhasa.

Landskapet i Tibet er utrolig fascinerende. Bratte, skrinne skrenter og høye topper veksler med brede og frodige dalbunner. Det utrolig harde lyset og den rene luften gjør at fargenyansene blir helt spesielle, og umulige å yte rettferdighet gjennom fotografier.

Ellers har jeg litt mer å si om yaksmør. Det smaker rett og slett så ekstremt mye at jeg, som vanligvis er veldig glad i smør, synes det blir ubehagelig. I dag fikk vi også servert tradisjonell te med yaksmør. Greit nok, liksom, jeg tror det er noe man må jobbe hardt eller lenge for å like...

Med smør på termos

Templene i Tibet har to dominerende lukter. Den ene er ikke uventet røkelse. Den andre overrasket oss mer. Det lukter smør overalt.

Foran alle altrene brenner lys i form av veker som er satt ned i ghee. De troende har med seg ghee til tempelet, enten i store krukker eller flytende i termos. De ofrer så litt hver gang de går forbi et lyskar.

En bieffekt av dette er selvsagt at gulvet blir en smule glatt...

Jokhang-tempelet og Sera-klosteret

Vi startet dagen med et besøk i Jokhang-tempelet. Dette templet ligger midt i Lhasa sentrum (ti minutters gange fra hotellet vårt), og som jeg skrev da vi ankom Tibet, går alle medsols i gatene rundt dette tempelet. I motsetning til de andre templene vi har vært innom til nå, som har vært mer for museer å regne, er dette tempelet aktivt i bruk. Faktisk så regnes dette tempelet som det viktigste tempelet i tibetansk buddhisme. Idag er det Dalai Lamas fødselsdag, og det var derfor ekstra mange pilgrimmer på besøk denne dagen.

Etter lunsj dro vi til Sera-klosteret, som ligger litt utenfor sentrum. Her fikk vi overvære munkenes daglige religiøse debatter. Munkene er delt i par, hvor den ene (den som står) stiller religiøse spørsmål, tramper og klapper. Den som sitter, skal svare på spørsmålene. Poenget for den som står, er å få den som sitter til å gå seg vill i sin egen logikk. Selv om man ikke forstår et ord av det som sies, var det et fasinerende skue.

Ikveld har vi bestilt "Shambhala Tibetan Tantric Spa", som består av bad med urter, meditasjon, badstue og chakra-massasje.

Palasser en masse

Bønneflaggene overdøver nesten byggearbeidene i gamlebyen i Tibet. Snart kommer regnet (som det ofte gjør om kvelden), og vinden gjør at det føles nesten som en typisk norsk "vi-sitter-da-ute-det-er-tross-alt-sommer"-kveld.

Dagen i dag har gått med på å se på palasser. Potala er det store gamle palasset som ruver over Lhasa sentrum, bygget delvis i det sjuende århundre og delvis på 1600-tallet. Her holdt de tibetanske regjeringene til, og det er her Dalai Lama 7-13 er gravlagt. Ingen vet hva som skjer med den nåværende, nummer 14. De besøkende kan egentlig deles i tre; utenlandske turister (vi så ingen andre), kinesiske turister (store mengder) og tibetanere som er der fordi palasset er en viktig del av deres virkelighet, både historisk og religiøst.

Etter lunsj dro vi tilbake til hotellet. Anders slet fortsatt med høyden og sov dårlig i natt, og trengte et par timer søvn. Jeg lå under et telttak på takterrassen og leste. Så beskøkte vi Norbulinka-palasset, et parkområde hvor diverse inkarnasjoner av Dalai Lama har bygget residenser. Den nåværende fikk sin ferdigstilt i 1956, og fikk glede av den i tre år før han gikk i eksil.

Etter å ha kommet tilbake til hotellet gikk vi oss litt vill i gamlebyen (og oppdaget at det finnes en moské her) før vi spiste en veldig bra tibetansk middag på hotellet. Jeg bestilte mat, så det ble bittelitt mye...

Tibet er anderledesland. Ikke noe annet sted har jeg opplevd at folk lever så tett på en så gammel tradisjon. For hvert mysterium guiden vår forsøker å forklare åpner det seg minst ett nytt. Han har selv et levende forhold til religion og tradisjon, og gjør sitt beste for å dele med oss. Det er bare ikke alt vi er kapable til å forstå. I morgen skal vi til de viktige templene. Jeg har en gnagende følelse av at ting er enda mer uforklarlige i morgen kveld.

Og der begynte det å regne...