Ankomst Tibet

Allerede på vei ut av flyet, og inn i terminalbygningen, kjente jeg høyden. Det var en følelse av lett svimmelhet, og det virket som om gulv og vegger ikke sto helt stille. En blanding av samme følelse som når man er full, og samme følelse som når man har lett feber. Høydesyke. Det er visst umulig å vite hvordan en person kommer til å reagere på den tynne luften i høyden, og det har ingen ting med fysisk kondisjon å gjøre. Kroppen oppdager rett og slett at den ikke får like mye oksygen som den er vant til å få når den puster, og reagerer med en slags panikk. Nå, flere timer senere, er jeg fremdeles litt små-svimmel, men begynner å bli bedre.

Vi ble tatt imot av guiden vår da vi kom ut fra terminalbygningen, og det første han gjorde var å henge et hvitt silkeskjerf rundt halsen på hver av oss - visstnok en tradisjonell tibetansk måte å ønske folk velkommen på. Det var en veldig hyggelig måte å bli møtt på.

Flyplassen ligger ca 65 km unna Lhasa, og med et stopp underveis for å betrakte en buddha-figur fra 1000-tallet som er hugget inn i fjellsiden, tok dette ca halvannen time. Jeg besøkte også et lokalt toalett, og lærte at det er klokt å ha lommene fulle av egnet papir og våtservietter - hverken papir eller vaskemuligheter fantes på toalettet. (Jeg hadde ikke lommene fulle av dette, og måtte be Andreas komme meg til unnsetning. Nå har jeg lært, og er rustet for fremtidige toalettbesøk.)

En ting som overrasket meg, var hvor frodig og grønn dalbunnen var. Selv om fjellene var brune, var dalbunnen tett bevokst av grønne busker og av trær som på avstand lignet svært mye på vanlig norsk bjerk.

Vi ble kjørt til hotellet vårt, og jeg vil si at dette uten tvil er det mest særpregede hotellet jeg har bodd på. Det er meget smakfullt innredet, med sin helt spesielle stil.

Guiden vår har forklart at det å drikke mye vann, og også drikke te med ingefær og honning, hjelper mot høydesyke. Dessuten bør man ligge unna alkohol inntil man føler seg helt normal igjen.

Etter middag gikk vi ut i gatene utenfor hotellet, på vei til en indisk restaurant, hvor vi skulle spise middag. Jeg opplevde det som litt merkelig at alle i gaten gikk i samme retning, og spurte guiden vår om dette. Han forklarte at i gatene som går rundt tempelet går man medsols.

Her er det mye som er uvant, og mange "mysterier" å forholde seg til. Vi får se hvor mye vi skjønner i løpet av de få dagene vi har her.