To dager på tog

Å komme seg til og fra Tibet pleide å være en tungvint eller kostbar affære. Alternativene var buss over høytliggende pass på dårlige veier eller dyre flyreiser. I 2006 åpnet toget til Lhasa. Plutselig fantes det en enkel og rimelig måte å komme seg til Tibet på. Dette er for øvrig en av grunnene til at andelen Han-kinesere i Tibet har økt betraktelig de siste årene.

Jernbanestrekningen er naturlig nok verdens høyeste, og har verdens høyeste stasjon, jernbanetunnel og gud vet hva. En vennlig stemme over høyttaleranlegget har sørget for at vi har vært i en tilstand av konstant beundring for kinesisk ingeniørkunst...

Reisen fra Lhasa nordover til lavlandet tar ca et døgn, og så er det et døgn til Beijing. Vi hoppet av i Xi'an, dermed hadde vi en togtur på to dager og en natt. Det første døgnet delte vi kupe med reiselederne i et japansk reiseselskap, mens fra Xining til Xi'an hadde vi kupeen for oss selv.

Den første dagen brukte vi stort sett til å beundre høylandet i Tibet. Desto høyere vi kom, desto færre mennesker bebodde myrlandskapet vi kjørte gjennom. Dessverre stoppet vi ikke på verdens høyestliggende stasjon (5067 moh - Finse go home!) fordi det visstnok er for mange som får problemer med høydesyke. For oss med "soft sleeper"-kupe, med hver vår dyse som sørget for brukbar luft var det ikke noe problem...

For matvarer som er pakket lufttett er det derimot et større problem. Nescafe-glasset hadde stort overtrykk og sprutet ferdigkaffe da vi åpnet det, og kjeksene som var enkeltvis pakket fyllte større og større deler av pakken selv om vi spiste av dem. Morsomme konsekvenser av 5000 meters høyde...

Nå er vi framme i Xi'an, og har sjekket inn på Sofitel... tre netter i en "liten" suite på et fem-stjernes hotell veier lett opp for en natt i en køye på et tog.