4794

meter over havet er turens høydepunkt så langt, i hvert geografisk. Karbala, eller Karba-passet var dagens første mål. Det er egentlig ikke så mye å si annet enn at utsikten er fantastisk... og med relativt klart vær var sikten ikke noe problem. Dette er tydeligvis et av de beste stedene å henge opp bønneflagg... og guiden og sjåføren vår benyttet anledningen.

På veien opp stoppet vi på et begravelsessted der Brahmaputra og Lhasa-elven møtes. Tibetanerne har veldig anderledes gravferdsskikker. Dalai Lama og Panchen Lama legges i stupa, mens høyerestående munker kremeres. For vanlige folk er det viktigst at kroppen gis tilbake til naturen. Man legger derfor den døde på en fjelltopp slik at han kan spises av fuglene eller senker ham i en elv slik at fiskene kan forsyne seg. Begravelse regnes som mindreverdig.

Etter å ha passert passet kjørte vi ned til innsjøen Yamdrok Tso, som ligger på 4441 moh. Her spiste vi lunsj før vi kjørte tilbake til Lhasa.

Landskapet i Tibet er utrolig fascinerende. Bratte, skrinne skrenter og høye topper veksler med brede og frodige dalbunner. Det utrolig harde lyset og den rene luften gjør at fargenyansene blir helt spesielle, og umulige å yte rettferdighet gjennom fotografier.

Ellers har jeg litt mer å si om yaksmør. Det smaker rett og slett så ekstremt mye at jeg, som vanligvis er veldig glad i smør, synes det blir ubehagelig. I dag fikk vi også servert tradisjonell te med yaksmør. Greit nok, liksom, jeg tror det er noe man må jobbe hardt eller lenge for å like...